De fleste teleoperatørene vil dø

Få norske teleaktører har tatt innover seg de nye spillereglene i telebransjen i like stor grad som folkene bak Telio. På Norsk Teleforum på Lillehammer utdypet administrerende direktør Arild Nilsen bredbåndstelefoni-leverandørens virkelighetsforståelse.

Nilsen pekte på at USA har 1.100 leverandører av ip-telefoni. Få eller ingen tjener penger. I Norge har vi 35 ip-operatører. Ifølge Telio-direktøren er det bare hans selskap som tjener penger.

Det er sannsynligvis delte meninger om hvem som tjener penger. Men det er ingen tvil om at det kommer til å bli tøft å overleve i telefoni-markedet. Arild Nilsens påstand er at de fleste operatører vil dø. Til Computerworld har han tidligere uttalt at det er tvilsomt om det i framtiden vil være behov for et selskap som dagens Telio.

Ip-telefoni handler ikke om teknologi, men om grunnleggende endringer i telebransjens forretningsmodeller. Internett overtar rollen som transport-leverandør. Selv signaleringen vil flyttes til intelligente terminaler i kanten av nettet. MSN og Skype viser at det går an å levere avanserte tjenester uten å ha kontroll med kvaliteten i nettet.

Leverandørene av bredbåndstelefoni kan altså få et kortvarig liv. Men heller ikke bredbåndsleverandørene bør budsjettere med store inntekter fra telefoni. Ifølge Arild Nilsen er kobling mellom bredbånd og telefoni uhensiktsmessig fordi telefoni er en mobil tjeneste som bør være uavhengig av den underliggende infrastrukturen.

På kort sikt vil operatører som klarer å fakturere høy fastavgift kunne overleve. Telefonitjenester med null fastavgift er dømt til å mislykkes, mener Telio-sjefen.

Internasjonalt raser diskusjonen om hvordan teleoperatørene skal overleve. Teleoperatører og utstyrsleverandører hevder at sentral styring av kvalitetsparametre er nødvendig. Med IMS (Internet Multimedia Subsystem) kan operatørene videreføre sine forretningsmodeller i en ip-verden.

På den andre siden står krefter som hevder at internett-modellen også fungerer for tale. Telio er det eneste norske selskapet som med tyngde har hevet røsten for dette synet.

Det er derfor trist at Arild Nilsen ikke fikk ett spørsmål etter sitt foredrag på Norsk Teleforum på Lillehammer sist uke. For selv om mange av deltakerne på Teleforum vil gå av med pensjon før den nye televirkeligheten for alvor gjør seg gjeldende, er det viktig å starte forberedelsene nå.

Fortsatt henger mange spørsmål i lufta. Ett av dem er hvem som skal finansiere internett i framtiden. Et velfungerende internett forutsetter at det generes pengestrømmer inn til dem som driftet nettet.

I stedet for å stirre seg blinde på telefoni, bør operatørne bruke alle krefter på utvikle nye tjenester. På Teleforum snakket Microsoft om programvare som tjeneste (SaaS, Software as a Service). Dette nye vekstområdet er et eksempel på hvor telebransjens framtid ligger.

Norske teleoperatøre har store muligheter i framtiden. Men det forutsetter at bransjen løfter blikket. Norsk Teleforum etterlater tvil om både evnen og viljen.