Alltid på, alltid bra?

Dag Fodstad, administrerende direktør i Atea, fortalte meg nylig at han tror de fleste vil ha mellom tre og fem smartenheter, inkludert nettbrett, mobil og hybrider i bruk om ikke lenge. Jeg tror det er liten tvil om at han har rett i det. Men jeg er samtidig usikker på om det er en bra ting eller ei.

For eksempel, dersom noen fortalt meg for ti år siden at jeg i 2013 ville ha en egen, liten bærbar datamaskin, kun til bruk for å lese nyheter og tegneserier på toalettet, så hadde jeg nok trodd denne personen var enten litt sliten i hodet sitt eller rett og slett ikke hadde peiling på it i det hele tatt.

Men slik er det faktisk blitt, tro det eller ei. En «gammel» Ipad, den første versjonen som kom i salg, og som startet trenden med nettbrett, ligger på en egen hylle på badet hjemme. Det er plassert slik at det er lett å få tak i når man sitter og gjør det man gjerne gjør når man er på do. En sjelden gang flyttes den midlertidlig ut i en dockingstation på kontoret hjemme for å lades, men resten av tiden ligger den og venter på å bli brukt.

Foruten toalett-brettet, har jeg ett Android-basert nettbrett som jeg bruker i jobben min, en smartmobil fra Samsung til å bli forstyrret på, to Ipod-er for musikk, en Iphone 3GS som utelukkende brukes som Wordfeud-enhet og musikkspiller og to eldre Android-mobiler i reserve.

Alt dette kommer i tillegg til de tre stasjonære datamaskiner, tre bærbare, en hybridmaskin med WIndows 8, en Ipad versjon 2 (fast inventar på kjøkkenet), diverse spillekonsoller, øvrige duppeditter og «klassiske datamaskiner» som finnes innenfor husholdningens vegger. I tillegg til en pc på jobben, selvsagt. Alle enhetene er riktignok ikke er i bruk samtidig, av praktiske årsaker. Jeg kan jo ikke lese tegneserier på do på Ipad-en samtidig som jeg skriver en artikkel på Mac-en og spiller rollespill på nettet på den ene bærbare pc-en. Det ville jo vært galskap!

For å være helt ærlig, så er jeg jo tross alt litt over gjennomsnittet interessert i teknologi, og ligger derfor litt foran mange andre i totalt antall teknologiske duppeditter og datamaskiner jeg har (og bruker). Men det er liten tvil om at smart-eksplosjonen har ført til en helt utrolig spredning av digitale duppeditter, hjelpemidler og verktøy.

Det merkes blant annet, og kanskje spesielt, i pc-markedet. Samtlige forhandlere og distributører melder om nedgang i salg og etterspørsel, med et lite unntak innen nisjer, spesielt utstyr for dataspilling. Folk vil ha nettbrett og smartmobil, både hjemme og på jobb. Man vil ikke lenger være nødt til å sette seg ned foran pc-en for å oppdatere Facebook-status, lese feedback på Instagram-bildet av den fantastiske middagen du laget i går kveld eller sjekke epost fra jobben. Alt skal kunne gjøres fra hvor som helst, når som helst, inkludert arbeidsoppgaver.

Trenden med smarte smådatamaskiner og mobiltelefoner begynte på forbrukermarkedet, med Ipad og Iphone, og har raskt påvirket bedriftsmarked og arbeidsliv. På mer enn én måte. Med personlige enheter har den digitale kompetansen hos de aller fleste økt. Arbeidstakere, spesielt fra den yngre garden, har begynt å stille krav til arbeidsplassen når det gjelder digitale verktøy og arbeidsoppgaver. De vil bruke det de liker, det de er vant med. Nettbrettet skal brukes til å bestille flybilletter til familieferien fra sofaen og til å hente opp referater og Powerpoint-presentasjoner på møterommet. (Og ikke glem å oppdatere Facebook-statusen - «Slipper ikke unna dritkjedelig møte. Gjemmer meg på do og leser tegneserier på nett, lol!».)

Ettersom nettbrett behandler filer noe annerledes enn det vi er vant til fra pc-verdenen, og er mobile enheter av natur, er det blitt viktig å tenke nytt når det kommer til hvordan vi får tilgang til og deler og lagrer den informasjonen man har bruk for i jobben. Svaret er nok en trend, denne gangen med det håpløst uforklarende navnet «nettsky» (eventuelt «cloud computing», om du foretrekker originalen). Jeg ser på nettskyen som mobildataeksplosjonens naturlige bror. Med mobile enheter i bruk, er det faktisk viktig at informasjonen man trenger også er tilgjengelig der du (og nettbrettet ditt) er til en hver tid.

Tanken, om tilgang til alt, fra alle steder og hele tiden er like sentral med nettskyen som den er når det gjelder mobile enheter. Når forskjellige nettskytjenester nå er veletablert i bedriftene, kan vi igjen så smått erindre at denne teknologiens inntog også har opphav i forbrukermarkedet, hvor noen oppdaget brukernes behov for å ha dokumenter og bilder tilgjengelig overalt og hele tiden.

Den digitale revolusjonen har, på mange måter, snudd opp ned på alt, fra hvordan vi er sosiale på fritiden til hvordan vi jobber. Samtidig flyttes grensene sakte men sikkert når det gjelder tilgjengelighet, om det så er venner eller forretningskontakter som ringer eller plinger. Hvilket utslag det vil få her i Norge, er foreløpig litt oppe i skyene. For hvor lang tid vil det tar før forventningene fra både kunde, arbeidsgiver eller familien er at man alltid er på, at det aldri er for sent å ringe eller at man like gjerne kan fullføre arbeidsoppgaver hjemme i sofaen på lørdagskvelden eller eventuelt når man uansett sitter på do og trenger noe å gjøre.

Svaret er under utarbeidelse. Men én ting har jeg i det minste lært om mobilitet, alltid på og nettbrett på do - det hjelper fint lite med et nettbrett når det er slutt på papiret. Men det blir i det minste en god statusoppdatering på Facebook.