Datalagringshevnen

Datalagringshevnen

KOMMENTAR: Ønsker regjeringen hevn for Datatilsynets motstand mot DLD?

Datatilsynet får kritikk i en rapport skrevet av Difi på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Blant det viktigste sies det at Datatilsynet prioriterer personvern over andre "viktige verdier og samfunnshensyn" og at tilsynet kommer for nær til å virke som et politisk aktør.

På tross av mye skryt, fremstår mye av rapporten nærmest som et dårlig skjult angrep på Datatilsynet som hevn for tilsynets kritikk av regjeringens håndtering av Datalagringsdirektivet.

Rapporten er anonymisert, og det nevnes ikke konkrete saker der Datatilsynet er blitt kritisert. Dette er et svært, svært viktig poeng i det post-22. juli "mer åpne offentlige Norge".

Det er særlig to utsagn i rapporten som antyder kritikk rundt Datalagringsdirektivet. For det første påstår rapporten at "Datatilsynet for ensidig vektlegger personvernhensyn, også i saker det personvern skal avveies mot andre viktige verdier og samfunnshensyn".

Datatilsynet under Georg Apenes var svært synlige i debatten rundt Datalagringsdirektivet (DLD), og hadde klare synspunkter rundt temaet personvern i forhold til en innføring av DLD. Det var veldig tydelig at innføring av DLD medfører passiv overvåkning av borgerenes bevegelser, både på internett og via basesporing av mobiltelefon.

Arbeiderpartiet hadde store problemer med å få solgt DLD til befolkningen, og tydde både til annonsering på Google og latterlig USA-inspirert skremselspropaganda. Uten DLD, ble det påstått, ville Norge bli en "frihavn for kriminelle og terrorister".

Men Datatilsynet lot seg ikke føre bak lyset, og fortsatte å kjempe personvernsaken på vegne av oss alle. Det er det som er en jobben deres: å sørge for at personvernet opprettholdes og beskyttes. Datatilsynet er dyktige, og de gjør jobben sin svært godt.

Det andre utsagnet i rapporten som legger grunn for bekymring er dette: "Datatilsynet skiller ikke klart nok mellom rollene [tilsynsrollen og ombudsrollen] og de fremstår til tider mer som politisk aktør enn som forvaltningsorgan".

Også her gis det inntrykk av at det er visse aktører i norsk politisk lederskap som misliker at et uavhengig forvaltningsorgan kritiserer regjeringens politikk.

Under påskudd av at organet ikke skal uttale seg eller ta politisk standpunkt kritiseres Datatilsynet mellom linjene for å tatt et politisk standpunkt mot regjeringen. Statsråd Rigmor Aasrud har uttalt til Aftenposten at "Det har vært saker der vi har sett at de har vært svært nær grensen [til å virke som politisk aktør]."

I det som nesten kan minne om en forsnakkelse, og med begrunnelse i rapportens utsagn om at Datatilsynet ikke skiller nok mellom de to rollene, uttalte Aasrud også at hun ikke er "fremmed for tanken" om å dele tilsynet i et tilsynsorgan og et personvernombud.

En slik teoretisk splittelse vil i praksis føre til at Datatilsynet mister mye av sitt innsyn i viktige saker, og at deres oppgave som personvernets beskytter vil svekkes.

Heldigvis er idèen om deling av Datatilsynet hverken avgjort eller formelt foreslått, så forhåpentligvis vil Datatilsynet få lov til å fortsette å jobbe som personvernombud og tilsynsorgan samlet under èn, uavhengig fane.

Les om: