Digitale delfiner i formasjon

Digitale delfiner i formasjon

KRONIKK: Noen må styre det offentlige i samme retning, skriver IKT-Norges Heidi Arnesen Austlid.

Delfiner er ålreite dyr. Men Seaworld-opplevelsen blir dårlig om delfinene ukontrollert opererer på egenhånd istedet for å svømme koordinert i formasjon og hoppe gjennom de riktige ringene. Offentlig sektor trenger, som delfinene, ledere som med gulrot og pisk drar i en felles retning.

For kort tid siden kom nyheten om at Minside legges ned, men vi loves noe nytt... IKT-Norge mener ikke at det er vits i å pumpe liv i Minside slik den nå ligger. De færreste av oss bruker Minside som inngangsport til offentlige tjenester i dag, men det betyr ikke at visjonen bør skrinlegges. Da tjenesten ble lansert i 2005 proklamerte Moderniseringsdepartementet at:

"Minside skal samle alle elektroniske tjenester fra offentlig forvaltning på ett sted. På den måten skal det bli enklere å finne frem i tjenestetilbudet. Det spesielle er at det offentlige nå virkelig setter den enkelte innbyggers behov i sentrum."

Les Hans Christian Holtes kronikk

Minside - hvalen som fødte en delfin

Dessverre forsvant fokus på innbyggernes behov, og portalen er forvaltet av et organ uten innbyggerfokus i sitt mandat. I dag fremstår derfor Minside som en verdiløs portal. Den inneholder ikke en kritisk masse offentlige tjenester og de få eksisterende digitale løsningene fungerer godt nok på egenhånd. Dagens visjon kalles digitalt førstevalg, noe som vil kreve et langt mer omfattende digitialt tjenestetilbud enn vi har i dag. Og det er når massen av tjenester blir stor at behovet for én borgerinngang melder seg. IKT-Norge deler visjonen om digitalt førstevalg, både fordi det er en samfunnsøkonomisk nødvendighet og ikke minst fordi det kan gi merverdi for innbyggerne.

Digitale bruksmønstre endrer seg hele tiden, men behovet for en mer serviceorientert offentlig sektor er konstant. Derfor er vi også uenig i at innbyggerne selv skal finne frem til tjenester og riktig ansvarlige departement, etat, direktorat, kommune, seksjon eller avdeling. For innbyggerne er det irrelevant hvem som er ansvarlig for tjenesten, men viktig at den eksisterer og er tilgjengelig.

IKT-Norge gjennomførte sommeren 2011 en kartlegging av brukeropplevelsene av offentlige tjenester på nett. Gjennom tre personprofiler tok vi utgangspunkt i kommunen som en samlet inngang til nasjonale og lokale offentlige digitale tjenester. Resultatene viste dårlig innbyggerservice, få digitale tjenester og manglende samhandling på tvers. Det eksisterer med andre ord ikke et digitalt førstevalg i dag.

Danmark, Estland og Storbritannia er blant landene som har et tydelig innbyggerfokus i sin digitale tjenesteutvikling. I Danmark har de også besluttet at all offentlig kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggerne innen 2015 skal skje digitalt. I København kommune har innbyggerne hver sin personlige side som de logger inn på med den danske versjonen av elektronisk ID, NemID. Der finner de all korrespondanse med det offentlige i en digital postkasse og over 50 selvbetjeningsløsninger. Dette takket være tett samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter. Sentrale myndigheter har tilrettelagt for felleskomponenter som kan benyttes i lokal tjenesteutvikling. Slik får innbyggerne i København god service fra en samlet offentlig sektor. I tillegg sparer kommunen enorme ressurser som de kan benytte til andre velferdsoppgaver. De har regnet ut at en manuell henvendelse koster 110 dkr å betjene, mens en digital koster 3 kr. Med 33 millioner henvendelser til danske kommuner gir det et innsparinspotensiale på 700 mill dkr. I tillegg har de i Danmark sett på at en mer effektiv IKT-bruk i kommunal sektor gir et gevinstpotensiale på 2 mrd dkr.

I Norge er kommunene overlatt til seg selv, og det er ingen som tar ett felles grep om digital samhandling og tjenesteutvikling. Vil vi skape bedre offentlige tjenester og en smartere offentlig sektor må noen styre etater, departement, direktorat og kommuner i samme retning. Statsministeren har nå varslet digitale reformer, og jeg håper dette innebærer tydeligere økonomisk styring, tettere samarbeid mellom offentlige aktører, fellesløsninger for en smartere offentlig sektor og et reellt digitalt førstevalg for innbyggerne.

Heidi Arnesen Austlid, direktør myndighetskontakt i IKT-Norge

Les om: