Enda en flause fra Telenor

Enda en flause fra Telenor

KOMMENTAR: Telenors utspill om at VG, NRK og Youtube må betale dem for at du skal få se nettvideo, føyer seg inn i en lang rekke av snodige innspill fra den gamle eks-monopolisten.

Dagens Næringsliv kunne i dag bringe nyheten om at Telenor vil kreve betalt av innholdsleverandørene VG, NRK og Youtube for å transportere videoene deres i nettet.

Argumentasjonen er som følger: Bruken av bredbåndsvideo eksploderer, og spesielt på mobilnettet står vi foran en stor forventet vekst. Telenor tror trafikken over mobilnettet i 2015 vil være mer enn ti ganger så stor som i 2010 fordi nordmenn bruker sine nye nettbrett og smarttelefoner til å se stadig mer video og tv over nett.

Teknologidirektør Rolv-Erik Spilling sier at dette medfører at de må forholde seg til en helt ukontrollerbar trafikk. "Vi må overinvestere i kapasitet i nettet for å være på den sikre siden". Han lurer på hvem som skal ta regningen. Skal kundene få en drastisk prisøkning eller skal innholdsleverandørene være med å betale? Han påpeker at innholdsleverandørene ikke betaler en krone.

Tør jeg minne Telenor om at uten innholdsleverandører, så hadde ikke folk kjøpt internett-abonnement, verken hjemme eller til mobilen? Et annet faktum: Det er nettopp videotjenester, som Youtube, VGTV og NRKs nett-tv som gjør at mange velger å betale ekstra for en bredbåndslinje med mye kapasitet.

Det er ikke noe i veien for å differensiere på samme måte i mobilnettet. De som ønsker en linje som er god nok til video i HD kan betale mer. Det er nettopp dette Netcom har gjort. Vil du ha virkelig god kapasitet, så betaler du ekstra for et 4G-abonnement.

Tidligere Telenor-flauser

Telenor liker å være "innovative" når det kommer til å finne opp måter å tjene penger på. Her er noen eksempler.

Tellerskritt på ADSL

I 2002 gikk Telenor i praksis bort fra fastpris på ADSL, og innførte nedlastingsbegrensning. Fri bruk ble forbeholdt de dyreste abonnementene.

Argumentasjonen var at "noen kunder har et svært høyt forbruk, og blir subsidiert av kundene som har lavt forbruk".

Telenor oppfattet seg selv som en verdensleder fordi de hadde klart å implementere teknologi som gjorde en slik prising mulig. De trodde andre aktører ville komme etter, men forsto ikke at den virkelige grunnen til at de var alene i verden om en slik begrensning var fordi andre leverandører ikke hadde tro på modellen. Jeg husker jeg snakket med flere utenlandske operatører som bare ristet på hodet av Telenors innovative påfunn. Ett av problemene med pris for bruk er at kundene ikke har filla peiling på hvor mye de laster ned eller opp. Da må man i tilfelle sjekke i ruteren. Det har de færreste forutsetning for å få til.

Ikke lov med ruter

Apropos ruter. Før var det faktisk slik at enkelte bredbåndsleverandører ikke tillot at flere pc-er var tilkoblet samme bredbåndsabonnement ved hjelp av en ruter. Man kan le av det i dag, men det er ikke fryktelig lenge siden, og vi var mange som hadde hjemmenettverk i 2001, da dette fortsatt var forbudt. Overraskende nok tillot Telenor sine ADSL-kunder å bruke ruter, men Telenor Avidi, som i dag heter Canal Digital, var blant selskapene som hadde forbud mot bruk av ruter.

Samtidig oppfordret konkurrenten Nextgentel kundene til å bruke ruter.

Hisset på seg kommune-Norge

Telenor har gjennom årene hisset på seg myndighetene fordi de har vært lite villige til å satse på å bygge ut bredbånd til distriktene. I 2001 og 2002 var utfordringen å gi utkantkommunene bredbåndsnett. Telenor Nextra innførte et "spleiselag", hvor Telenor i praksis dyttet investeringene over på kommunene og lokale aktører, mens de selv nøyde seg med å levere hovedlinjen, noe som også viste seg vanskelig for Telenor.

Kommunenes Sentralforbund raste mot Telenor, som fikk mye av skylden for at målet om bredbånd til alle kommuner innen utgangen av 2002 viste seg uoppnåelig.

Den positive siden av saken er at Telenors manglende vilje til å satse fikk mange lokale energiselskaper på banen, og mange av disse kommunene har derfor et meget godt tilbud til sine innbyggere i dag, ofte basert på fiber.

Det er imidlertid ikke bare i distriktene Telenor har slitt med (les: hatt uvilje til) utbygging. "Full sentral " er et svar mange sjokkert har fått til svar også i de tettest befolkede delene av landet, Oslo inkludert.

ISDN må du ha!

Frem til tidlig i 2000 trodde nordmenn flest at ADSL-teknologi og ISDN-teknologi hadde noe til felles. For at du skulle få bestille en ADSL-linje måtte du nemlig også være ISDN-kunde.

Telenor hadde investert dyrt i ISDN, og noen måtte jo betale regningen. Så hvorfor ikke bare kreve at ADSL-kundene også måtte ha ISDN? Regelrett lureri av kundene, men det virket. På grunn av ADSL fikk Telenor nye ISDN-kunder som kunne nedbetale den store investeringen Telenor hadde gjort i ISDN.

Unødvendig syting

Eksemplene over viser at Telenor har en ekstrem innovasjonsevne når det gjelder å dytte kostnadene på investeringene over på andre, og å finne opp nye måter å ta seg betalt på.

Telenor er imidlertid også Norges viktigste infrastrukturselskap. Med sine hundrevis av millioner av mobilkunder over hele verden er det sikkert vanskelig for Telenor å ha noe særlig fokus på det samfunnsoppdraget som hviler på Telenor i Norge. Men jeg synes nå likevel vi bør kunne forvente at Telenor følger spillereglene i markedet og slutter å stønne over at bruken eksploderer. En mobil bredbåndsrevolusjon er i gang. Bruken går til himmels, det er det ingen som tviler på. Men samtidig stuper prisen på infrastruktur.

Netcom klarer å regne investeringen hjem. Hvis Telenor ikke klarer det, får de heller kaste kortene og overlate stafettpinnen til noen andre.

Les om: