Hvorfor så travelt?

Hvorfor så travelt?

KOMMENTAR: Med nedleggelsen av det analoge bakkenettet frigjøres det frekvensressurser. Da gjelder det å ha is i magen.

Det analoge bakkenettet slukkes i Norge. Det frigjør frekvenser som har stor verdi for de som får råderett over dem. Om dette frekvensgullet slåss ikke bare aktører, men også teknologier. Vi må velge om vi vil ha mer tv eller mer bredbånd.

Det handler om frekvensbåndet mellom 790 og 862 MHz, øverst i Bånd V. Frekvensene er ledige fordi Norges Televisjon (NTV) ikke har fått hele båndet til det nye digitale bakkenettet. Den ledige kapasiteten er svært attraktiv fordi den har stor dekningsgrad, er stabil og har høy kvalitet.

Post- og teletilsynet kaller det "indrefileten" i frekvensfordelingen. Den egner seg godt til flere bruksområder. Men den har en stor ulempe: Den er for liten til at flere teknologier kan bruke den samtidig.

TV eller mobil

Den som roper høyest om de ledige frekvensene er NTV, som mener at Norge trenger mer tv og flere høyoppløselige kanaler. Svein Aarvik, administrerende direktør i NTV, siterer Phil Laven i European Broadcasting Union:

- En tv-plattform uten hdtv kan ikke overleve i 2015. Og det digitale bakkenett har for lite kapasitet til å ha nok hd-dekning, ifølge NTV.

I tillegg mener Aarvik at tv er den forbrukerplattformen som kan brukes av flest forbrukere i Norge. Ifølge NTV vil det digitale bakkenettet ha 98 prosent husstandsdekning og 87 prosent hyttedekning. Dermed er tildeling av frekvensene til NTV det mest forbrukervennlige formålet, ifølge Aarvik.

Mange er uenig i det. Norge trenger ikke flere enveis tv-kanaler, mener IKT-Norges Per Morten Hoff. Tv har fått 320 av de ledige 390 MHz i Norge. Det betyr det kun er 72 MHz igjen til nye mobile tjenester. Og akkurat slike teletjenester er bra for fremtidig verdiskaping innen tele- og it-sektoren.

- Det vil være et historisk feilgrep dersom 790-862 båndet nå ikke avsettes til mobilt bredbånd, som er toveis, skriver Hoff i en kommentar.

Også Mattias Peter i Ice er fortvilet over at tv skal få enda mer båndbredde. Han mener Norge står foran et ganske dramatisk veivalg.

- Disse lavere frekvensene er en naturressurs som kan brukes bare én gang. Her må Norge tenke seg om for å finne ut hva man vil, sier han.

Auksjon

I en rapport som nå ligger til høring anbefales det at frekvensene lyses ut til den eller dem som legger mest penger på bordet. Dette kalles på pent språk en "teknologinøytral auksjon". Det er mulig å legge noen føringer i utlysningen, som krav om dekning, men uansett legger arbeidsgruppen bak rapporten til grunn at det markedets sterkeste aktører også vil levere teknologien Norge har mest bruk for.

Anbefalingen har ledet til sinne og protester. Torleiv Maseng i Forsvarets forskningsinstitutt mener arbeidsgruppen har lagt seg flat for markedskreftene. Et fagutvalg bør være i stand å gi anbefalinger om hvilken teknologi er samfunnsmessig best, mener han.

Denne problemstillingen er ikke særnorsk. I Danmark har man valgt en annen modell. Frekvensene settes på vent, man vil se hvor den teknologiske utviklingen går. Med tanke på 3G og UMTS-lisenser, og hvordan teknologiutviklingen ble feilvurdert den gangen, høres det fornuftig ut.

Det er mange kokker som vil sikre seg frekvens-indrefileten. Men alle kokker vet at godt kjøtt skal mørnes før det spises. Kanskje det er lurt at også Norge tar en pustepause, og lar frekvensene ligge til 2010?

Les om: