Informasjonsteknologi er ingen nyhet

Jeg er så heldig å få lov til å jobbe med å følge med på det som skjer innen informasjonsteknologi og tilliggende herligheter. Og før det, jobbet jeg med datamaskiner, nettverk og programvare. Vi som holdt på med sånt forsøkte å få virksomheter i Norge til å ta steget ut av tiden med fjærpenn og papir og inn i en verden hvor maskiner hjelper oss mennesker med rutineoppgaver og gir oss nye og bedre muligheter.

På åttitallet ga det en fin inntekt å kunne lese innholdet fra én diskett, eller et annet lagringsmedium, over til et annet. For en Xerox 820 kunne ikke lese diskettene til en Displaymate 4 eller omvendt. Nå er dette for lengst glemt.

Diskettene ble først standardiserte, slik at «alle» benyttet seg av formatet til IBM PC, så forsvant de sakte og sikkert etter hvert som det dukket opp andre flyttbare lagringsmedier, som minnepinner, og skytjenester tok over for fysiske gjenstander.

Diskettens tid

Dette kommer jeg til å tenke på når jeg nå ser at amerikanerne endelig skal ha klart å gjøre disketter overflødige til bruk med sine atomvåpen. Jeg vet ikke hvilken oppgave diskettene har hatt til nå, men det er rimelig å anta at det har noe med å sikre at raketter ikke fyres av i vilden sky, og at de treffer der hvor de er tenkt å treffe.

Ganske fantastisk at det har tatt så lang tid å erstatte teknologi som ikke lenger er i produksjon og salg til allmennheten.

En av de mange assosiasjonene jeg får, er en liten historie fra rundt 1990. Da hadde bedriften jeg jobbet i kjøpt ny kopimaskin. Et stort dråg med massevis av funksjonalitet. Så avansert at det krevdes en teknisk fagmann for å installere den. Han var en hyggelig fyr, og over en kaffe snakket vi litt om teknologi sett fra hans ståsted.

Han var faktisk litt glad for en gangs skyld å få lov til å montere en maskin av siste modell i en virksomhet som faktisk ønsket all den nye funksjonaliteten velkommen. Stort sett var de ansatte rundt omkring motstandere av å måtte lære seg nye ting. Det særeste eksempelet han hadde vært utsatt for (på åttitallet – merk deg det!), var å bli tilkalt for å skifte rull på en diktafon.

Det var et advokatfirma i Oslo som hadde bedt om service, og han hadde tatt med seg en rekke forskjellige typer magnetbånd og skiver som ble brukt i gamle diktafoner. Så viste det seg at det faktisk var en voksrull som trengte fornyelse. Om du slår opp på «fonograf» og «Edison» så skjønner du hva det var snakk om.

Her hadde firmaet talt inn til den samme voksrullen siden før første verdenskrig. Tidligere opptak ble slettet ved å la maskinen høvle av et tynt lag voks, og så var diktafonen klar til nye opptak. Men nå var det altså ikke mer voks igjen på rullen.

Konservativt

Disse to eksemplene – disketter og voksruller – ser jeg som typiske når det gjelder tidens digitalisering og hva som butter i mot og gjør den til en vanskelig oppgave som må diskuteres opp stolper og ned vegger:

For det første er folk flest i beste fall konservative når det kommer til teknologi og metoder: «Det fungerte for far min og far hans før det, så da er det bra nok for meg». Og holdningen «jeg orker simpelthen ikke å lære noe nytt; jeg vil fortsette som jeg alltid har gjort».

Bare tenk tilbake til alle du kjente som på nittitallet sa at de aldri ville ta i en mobiltelefon. Eller de som overhode ikke kommer til å bry seg med Facebook.

Dette er jo bare sjarmerende eksempler. Tenk deg alle de reaksjonære og trege virksomhetene som i virkeligheten står i veien for fremskritt og påfører oss alle enorme kostnader som kunne vært spart.

Det er ikke så lenge siden vi måtte levere selvangivelse på papir eller møte opp i en bankfilial for å betale en regning.

Hvorfor skal vi da fortsatt belemres med at helsevesenet fortsatt kommuniserer med telefax og slikt som amerikanske atomraketter har sluttet med, disketter. Og ikke tro at det er offentlig sektor som stritter mest i mot. Min erfaring er at større bedrifter, som fortsatt kjører Windows 7, er langt foran altfor mange små og mellomstore bedrifter her til lands.

Tenk om norske bedriftsledere greide å ta inn over seg hvor mye de har å hente på å sette seg litt inn i teknologiens muligheter, og ikke minst hvilken dom som venter dem om de ikke følger med.

Som han som stolt kunne proklamere at hans bedrift hadde innført det papirløse kontor (gammel nittitallsdrøm): De hadde sluttet med printere og gått over til å håndtere alle dokumenter som PDF.