Jeg er fortsatt forskningsbekymret

Jeg er fortsatt forskningsbekymret

DEBATT: Det burde være et mål å ha norsk tungregnekapasitet, skriver Ahlert Hysing i et svar til Tora Aasland.

Forskningsminister Tora Aasland er fornøyd. Regjeringen skal ha økt forskningen med 27 prosent i perioden 2005 til og med 2012. Da er det synd at tungregning ikke kan vise til tilsvarende.

Skal man tro Tora Aasland har Regjeringen økt den offentlige forskningen med 5,2 milliarder kroner i perioden 2005 til 2012. Det er bra for forskningen. Men hvorfor milliarden for årene 2009 og 2010 ikke allerede er belastet denne perioden er underlig, spesielt i lys at Forskningsfondet på 80 milliarder kroner ble nedlagt i 2011.

I årene som kommer skal 280 millioner kroner hvert år bevilges til infrastrukturinvesteringer. Fra disse trekkes det 1,2 milliarder kroner for forpliktelser til europeiske ESFRI. Dermed får vi samarbeid og tilgang til til tungregningsressurser. Midlene kommer norsk forskning til gode.

I 2007 oppdaget man at forskningen hadde kommet på etterskudd og det ble foretatt en særskilt tildeling. 70 millioner kroner bidro, men så skjedde det lite. I år kommer vi til å anskaffe flere nye tungregnemaskiner etter at de tidligere har gjort sin tjeneste. Rundt 70 millioner kroner skal benyttes. Det burde vært mye mer.

I 1986 skaffet vi vår første tungregnemaskin, Cray X-MP/22 til 85 millioner kroner. Det tilsvarer rundt 160 millioner kroner i år. Et slikt beløp burde vi bevilge hvert tredje år.

It er kanskje det eneste området hvor vi har fått mer for pengene de seneste 25 årene. Derfor synes det som det har blitt en kultur å bevilge mindre og mindre til tungregning.

Et mål på om Norge har tidsmessige maskiner er referanselisten over verdens fem hundre kraftigste beregningsmaskiner. Vi bør med nye maskiner være blant de 50 til 200 kraftigste. Vi bør ikke dette ut av listen før vi har anskaffet nye. Nå har vi ikke vært på listen siden juni 2011.

Får vi ikke de nye tungregnemaskinene relativt raskt vil Norge ikke ha en eneste tungregnemaskin blant verdens 500 største før til høsten. Det har vel knapt skjedd tidligere at vi har vært så lenge borte fra denne referanselisten over forskningsinfrastruktur.

Astrofysikk har fått tildelt beregningskapasitet gjennom PRACE som tilsvarer ett år av dagens norske tungregnekapasitet. Det viser at årets nye tungregnemaskiner kommer til å gå fulle raskere enn noen gang.

I Kina satser de tungt. I EU har de doblet sitt tungregnebudsjett. EU ønsker å være med på å bygge neste tiårs beregningshjelpemidler som er 20.000 ganger kraftigere enn noen beregningsmaskin i Norge per første mars 2012.

Vi kan ikke og skal ikke delta i det racet som går mellom EU, Japan, Kina, Russland og USA, men vi kan ikke helt bli akterutseilt. Derfor kreves det en innsats. Flere og flere norske forskere vet å verdsette disse kraftige datamaskinene.

Men i Norge er det ellers stort sett bare oljeindustrien som ser nytten av tungregning. Men vi har en rekke tekniske miljøer som lager avanserte industrikomponenter. Det burde derfor være et mål å lære opp ingeniører på tungregning på samme måte som i Kina.

Det burde være et mål å ha tungregnekapasitet i den norske industrien på samme måte som i USA hvor mellomstore industribedrifter deler på ressurser. Denne tungregningen kan leveres som en skytjeneste, kanskje fra universitetsmiljøene, hvis de har bra kapasitet.

Les om: