Lettvekts-it endrer bransjen

Bring-your-own-device (BYOD) ble et begrep i 2010. I begynnelsen var dette bare en mild irritasjon for it-sjefen, og mange organisasjoner forsøkte å regulere bruken med restriksjoner, særlig av sikkerhetshensyn. Men det viste seg raskt at ingenting kunne stoppe dette, og i slutten av 2011 skrev Michael Oreld i Computerworld: "Ikke stritt mot! Brukerne er den nye it-sjefen, i alle fall når det gjelder eget utstyr."

For BYOD var bare et symptom på noe mye mer dramatisk, nemlig at det er ikke-teknologene som er i front av teknologiutviklingen! Ifølge en rapport fra PWC i 2011 kjennetegnes consumerization av følgende:

- Den moderne kunnskapsarbeider foretrekker å bruke de løsninger som er tilgjengelige via apper, skytjenester etc, og ikke it-avdelingens løsninger. Dette blir en ny innovasjonsarena.

- Produkter og tjenester fra leverandører som Apple og Google fremstår som både bedre og billigere enn tradisjonell it.

Hva skal vi kalle det på norsk? Vi kan kalle det lettvekts-it. Et par ferske eksempler fra norsk virkelighet er morsomme og illustrerende.

Skandaleprosjektet Fleksus er vel kjent. Etter å ha brukt rundt 600 millioner på programvare, plastkort og T-banesperrer, ble det klart at løsningen var ubrukelig. Den skrangler riktignok videre, men målsettingene om besparelser, statistikk og mindre sniking er forlatt.

Likevel er de fleste brukere i dag fornøyde. Hvorfor? Fordi Ruter i 2012 laget en utmerket app, som man enkelt kjøper billetter med. Den kostet antagelig noen få ti-tusener å lage, og er superenkel: Man registrerer sitt kredittkort, og kjøper på ett minutt en enkeltbillett eller månedskort. Bruker holder selv terminalutstyr (smarttelefon), kontroll foregår visuelt, og pengene renner inn på Ruters konto.

I St.Hanshaugen bydel i Oslo gjør Svein Bue Berger og hans kolleger noe helt annet. Hjemmetjenesten har ansvar for å følge opp helsetilstanden til bydelens eldre og kronisk syke, og det gjør de i økende grad med lettvekts-it. Når helsearbeideren kommer på jobb, overtar han et nettbrett med en liste med eldre og syke. Hver pasient kommuniserer elektronisk med brettet: En kolspasient bruker sitt egent nettbrett til å oppdatere status. En skrøpelig, men hjemmeboende dame, har en fallsensor. En senil mann har en sensor på døren, som gir signal hvis han glemmer å låse den om natten. Alle signaler går til helsearbeiderens nettbrett, som ringer opp hvis noe er unormalt. Det gir hjemmeboere og pårørende trygghet, og gjør det mulig å bo hjemme lenger.

Løsningen er temmelig enkel, og laget lokalt i samarbeid med en leverandør. Ingen it-avdeling er involvert, og det brukes standard teknologi, konfigurert av det lille norske it-firmaet Dignio i Fredrikstad. Vi kan kalle det lettvektsinnovasjon?

Trenden er spesielt sterk innen helse-it. The Economist rapporterer 1.februar at en rekke amerikanske selskaper utvikler app-er og sensorer for det kommersielle markedet. Sensorene kan for eksempel måle puls og blodtrykk, og presentere løpende status på en app (eller Google-briller). Ett selskap laget en EKG-app, ett annet tilbyr et otoskop, en app som undersøker øret – i begge tilfeller lagres resultatet på nettbrettet, og kan tas med til legen. Slike anvendelser kan senere kobles med kunstig intelligens, og gi minst like presise diagnoser som legen. På sikt vil dette endre forholdet mellom lege og pasient, med potensielle følger for hele helsevesenet.

Lettvekts-it blir altså en ny innovasjonsarena for front-endløsninger som støtter arbeids- og kommunikasjonsprosesser. Tungvekts-it forblir it-avdelingens tradisjonelle domene, med infrastruktur, databaser og systemer. Vi kan illustrere forholdet mellom tung- og lettvekt slik:

Denne utviklingen vil slå ulikt ut; for mange små organisasjoner kan it-avdelingen bli borte, og erstattes av lettvekts-it og skytjenester, for eksempel at Gmail og SalesForce på eget utstyr erstatter interne løsninger. For de større organisasjonene vil it-avdelingen bestå, men må finne en ny rolle. Den vil levere infrastruktur og basisapplikasjoner, men også oppleve at i noen tilfeller vil lettvektsinnovasjon gå helt utenom it-avdelingen: den mister sluttbrukerne til "Elkjøp" og back-end til Google, Amazon og andre skyleverandører. Men en flink og forretningsorientert it-sjef og it-avdeling vil selvsagt kunne bidra i innovasjon. Det blir også mange nye problemstillinger innen sikkerhet, governance og arkitektur.

Hvem er vinneren i denne utviklingen? Det er litt tvetydig: På den ene siden er det fag- og brukermiljøene som beslutter hvilke løsninger de ønsker å bruke. På den annen side er det de amerikanske gigantselskapene som øker sin kundebase og inntekter. Som kjent skaper Internett gjerne noen få, globale vinnere.

Bendik Bygstad, professor ved Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo.