Lev som en inder

Lev som en inder

KOMMENTAR: IBM vil sende ansatte med sluttpakke til lavkostnadsland. Kanskje det ikke er så dumt som det høres ut.

Det er bare å innse at finanskrisen også slår inn i Norge. Nei, den vil ikke bli like tøff som i resten av verden, forsikrer Kristin Halvorsen oss hver gang hun åpner munnen. Hun strør rundt seg med oljemilliarder som en julenisse. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) tror dette vil skape optimisme, men det er få økonomer som tror denne stormen fort blåser vekk.

Krisen setter spor. Antallet mennesker som har mistet jobben har blitt høyt, og det er lite lys i enden av tunnelen. I USA, Europa og Asia forsvinner titalls millioner av jobber. I Kina vil det gi landets spådde utvikling en knekk, og særlig de enorme massene som er på vei fra jordbruksområdene til byene, blir hengende midt i mellom og kan skape ustabilitet. For ordens skyld: Vi snakker om 200-300 millioner mennesker som er i denne prosessen.

I Europa og USA sparker de store konserner folk i fleng. Noen tusener her, noen tusener der. Statistikkene forteller oss innimellom hvor mange mennesker står uten jobb.

Å være arbeidsledig er ingen lett oppgave. Vi er ikke vant til at det ikke finnes arbeid. Det er lenge siden bedrifter over hele linjen og i alle bransjer går ned for telling. Vi har blitt vant til at vår jobb er en viktig del av identiteten vår. Å bli kastet ut kan ha alvorlige følger, både økonomiske og psykiske.

I USA har mange allerede opplevd at de ikke bare mister jobben sin, men bolig, æren, familien, og i noen tilfeller livet. Også i Norge ringer stadig flere til organisasjoner som Kirkens SOS eller Mental Helse når tanker om familiens fremtid og økonomibekymringer blir for tunge, skriver VG. Politimesteren i Asker og Bærum gikk ut i media og varslet om flere finanskriserelaterte selvmord.

Slikt er meget alvorlig. Det viser hvor viktig jobben og arbeidsplassen er for oss. Det betyr også at bedriftene må gjøre alt for å unngå at oppsigelsesprosessen blir unødvendig smertefull eller traumatiserende.

IBM er blant de som sparker flest i verden. Ifølge IBMs uoffisielle fagforening, Alliance@IBM, har ledelsen i selskapet allerede strøket 4.800 jobber. I alt står 16.000 jobber i fare.

Nå prøver IBM seg på en vri. Ansatte kan beholde jobben sin hvis de er villige til å flytte til et lavkostland. Det kan være Brasil, Kina, India eller et titalls andre land. Betingelsen er at lønningene skal tilpasses det lave kostnadsnivået. Altså; lev som en inder eller brasilianer.

Det er fristende å gjøre narr av IBM for denne ideen. Det virker som kynisk utnyttelse av sine ansatte å presse dem ut av landet. Alliance@IBM går også knallhardt ut mot forslaget. Hvordan skal en amerikaner noen gang tjene nok penger til å flytte tilbake til USA?

Samtidig må vi være forsiktige. Vi lever i en ny og mer dynamisk verden. Moderne mennesker ønsker å være aktive, og ta skjebnen i egne hender. Vi kan ikke forvente at arbeidsledige, som tidligere, bare sitter hjemme og depper til bedre tider kommer. Det betyr at mange kanskje ønsker å prøve nye veier når de mister jobben sin. Å gi mulighet til flytting kan være én av flere muligheter.

Selv har jeg mer tro på at vi i Norge satser på å bruke denne tiden til å gi folk skikkelig opplæring og utdannelse. Det vil gi motiverte ansatte med høy kompetanse, i stedet for passiviserte og avventende personer.

Vi oppfordrer bedrifter i it-bransjen å gi en god og fremtidsrettet it-utdanning som en del av en sluttpakke, hvis oppsigelser er nødvendige. Det vil bedriftene selv tjene på når de trenger flere mennesker i neste oppgangsperiode.

Les om: