Leve Computerworld!

Ikt-Norge mener det er svært viktig at vi som Norges tredje største næring har en egen og uavhengig fagpresse.

Går vi noen år tilbake i tid, den gang næringen var mye mindre, hadde vi en rekke tidsskrifter; som KapitalData, Polyteknisk Revy, Datatid, Inside data, CW med flere. I dag er det kun CW igjen som papirmedium for vår næring.

Det er kanskje et paradoks at næringens egen interesseorganisasjon heier på en papiravis, men fortsatt har papir en betydelig egenverdi i forhold til hvordan journalistikken blir drevet i en ren nettavis.

Ikke noe galt om nettaviser - kanskje ender alle medier opp som rene nettpublikasjoner - men måten man tenker nyheter og innhold er i dag ganske forskjellig.

Det er kanskje også et paradoks at jeg heier på CW all den tid vi slettes ikke alltid har vært enige.

Vi har hatt våre konflikter med CW.

Vi har vært uenig om ikt-politikken, om saker og vi har kranglet når det gjelder arrangementer, om hvem som har makt i næringen, men slik skal det vel være.

En kritisk og uavhengig fagpresse er viktig. Da må man tåle at man ikke alltid blir applaudert. Noen ganger har vi følt oss dårlig behandlet, men da har vi tatt til motmæle. Jeg mener selvsagt at jeg har hatt rett og at CW har tatt feil - i alle fall noen ganger - og slik skal det vel også være.

Det er faktisk sunt å ha et korrektiv. Og enda viktigere å ha et korrektiv som kjenner næringen.

Derfor er det bra at CW er sikret videre drift.

Salg, børsutvikling og marked blir godt dekket i flere medier, men den tekniske utviklingen, det indre liv i næringen og ikt-politikken - der trenger vi som næring en god fagpresse.

Det er faktisk ingen selvfølge at vi har en god fagpresse. Ikt-Norge har stått på barrikadene når fagpressen har tråkket over.

Vi har opplevd stygge episoder med kobling, trusler og sjikane med blant annet Inside data. Det var en ubehagelig periode, men vi fikk ryddet opp. CW har alltid vært flink til å holde den stien ren og det skal de ha ros for.

I dag tar mange ikt for gitt, og det har vært stilt spørsmål om vi er en egen næring siden ikt i dag er en komponent i nesten alle næringer.

Men selvsagt er vi en egen næring.

Vi er en næring som skiller seg ut, ikke bare fordi vi en Norges tredje største næring målt i omsetning, men vi skiller oss fra andre næringer ved at vi bidrar til å gjøre dem mer effektive, smarte og konkurransedyktige, samtidig som vi bidrar til å gjøre offentlig sektor mer effektiv.

Journalistikken har endret seg. Det er et generelt fenomen at papir sliter.

Ikke desto mindre trenger vi som næring mer enn "klikk-journalistikk". Vi trenger analyser som ikke nødvendigvis har en sensasjon i overskriften og vi trenger intervjuer med dyktige folk i næringen og de som skal styre og påvirke ikt-politikken.

Vår næring har et stort problem, og det er kortsiktighet. Svært mange firmaer har ikke lengre horisont enn neste kvartal. Joda, man blir fokusert på det man blir målt på, og man blir ofte også god på det man blir målt på også, men kortsiktighet er også en svøpe.

Kortsiktighet har også med hvordan man tenker strategisk, hvordan man bruker markedsbudsjettet og hvilke allianser og foreninger man deltar i. Her har næringen mye å hente. Og dette gjenspeiler også forholdet til pressen. Skal vi ha en levende fagpresse må vi som næring faktisk støtte opp om den.

Det fordrer selvsagt at et organ som CW greier å lage et produkt som fenger leserne og som blir lest av kundene.

Skal jeg komme med et ønske til redaksjonen i CW så er det en mere utadvendt redaksjon.

Selvsagt kan ikke en lite stab med hardtarbeidende journalister rekke over alt, men det er viktig å komme seg ut av kontorene og at man møter næringen. Så må vi i næringen også gå i oss selv. Vil vi ha saker på trykk i fagpressen må vi faktisk våge å eksponere oss selv. Og vi må også tenke igjennom hvilke saker som kan fenge.

Gode redaksjoner vet å skille klinten fra hveten. Som næring kan vi bli mye bedre til å formidle vårt budskap.

Vi trenger CW og CW trenger oss som næring. Selvsagt vil i fortsettelsen heller ikke alltid være enige, samtidig som vi noen ganger trenger motstand og andre ganger hurrarop og dytt i ryggen. Mitt håp er at restruktureringen av CW nå gir nytt mot, ny styrke og et godt samarbeid med næringen, hvor vi ser verdien av å ha en egen levedyktig fagpresse.

De ansatte har tatt over CW og det er et spennende løp som jeg håper de vil lykkes med. Ikke fordi jeg er så opptatt av bankkontoen til de som har tatt dette løftet, men fordi vi trenger fagpressen.

Per Morten Hoff, Ikt-Norge