Mening i mylderet

"Det eneste vi vet om fremtiden, er at den vil bli annerledes", sa Peter F. Drucker, amerikansk bedriftsrådgiver. Veldig annerledes vil mange si når vi ser hvilke enorme omveltninger samfunnet har sett siden begrepet "sosiale medier" for alvor ble etablert med lanseringen av Facebook i 2006.

Publisert Sist oppdatert

Nye nett-baserte tjenester og ulike nettsamfunn blir nesten daglig lansert, og felles for mange er at de utnytter to viktige elementer: Ny teknologi og en kultur for deling. Vi deler informasjon, bilder og video langt raskere enn før, og verden opplever en eksplosiv vekst i datamengden som lagres. Hele 90 prosent av verdens data er skapt i løpet av de siste to årene, og med nye verktøy for analyse av store datamengder er vi i ferd med å få en radikalt annerledes hverdag.

Hvert år kunngjør IBM fem visjoner for hvordan våre liv vil kunne endre seg de neste fem årene – også kalt "IBM 5 in 5", som er basert på teknologiske fremskritt og muligheter. Her konkluderes det med at: alt vil kunne lære i fremtiden. Det vil si at kognitive systemer, eller "lærende" datamaskiner, vil kunne tilegne seg kunnskap, bruke "fornuft" og kommunisere med oss på en mer naturlig måte. Når mengder av data samles inn fra milliarder av sammenkoblede, intelligente sensorer og mobile enheter, og deretter analyseres og bearbeides i sanntid, er vi - kort fortalt - på vei mot en smartere verden.

Digitaliseringen av utdanningsinstitusjoner vil legge til rette for mer detaljert måling av læringsprosessen. Fremtidens klasserom vil lære hver enkelt elev å kjenne gjennom utdannelsen, og hjelpe elevene å mestre det som trengs for å oppnå sine personlige mål. Intelligente læringsplattformer vil gjøre det mulig å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev og lærer. Østfold fylkeskommune er et eksempel på at ny sosial teknologi tas i bruk i undervisningen, og de bekrefter at "følgeteknologi" og "tagging" gir stor merverdi ved samhandling.

81 prosent av kundene bruker sosiale medier i kjøpsbeslutninger, og vi stoler mer på eget nettverk enn tradisjonelle markedsføringskanaler. Undersøkelser viser at nett-butikker bare har fem sekunder til å sikre seg at kunden ikke forsvinner over til en konkurrenrende nettbutikk. Mulighetene, både for nettbutikker og lokale viksomheter, ligger i å forutse kundenes ønsker og behov. Med ny smart teknologi vil nærbutikken på hjørnet kunne skape unike kundeopplevelser, og igjen bli en attraktiv handleplass, med økende grad av personlig service og målrettede tilbud. Stormberg-butikkene er et godt eksempel på dette, når de innlemmer nettbutikken i sine fysiske butikker for gi kundene bedre service og et større vareutvalg.

Helse-apper, overvåking og DNA-prøver er ofte ressurskrevende og genrerer store datamengder. Ellen Jaatun, forsker og lege ved St.Olavs Hospital, sa i en kronikk i DN i november, at helse-Norge er uforberedt på de økte mengdene med pasientdata som kommer i fremtiden. Med kognitive systemer, kombinert med kraftige analyse-verktøy, vil vi snart kunne utvikle individuelle behandlinger basert på DNA-prøver. Dette vil ha stor verdi for behandling av både kreftsyke og pasienter med slag- og hjertelidelser. M.D. Anderson- sykehuset i USA, som behandler ulike typer kreft, benytter allerede denne typen "lærende datasystemer". Sykehuset har over flere år arbeidet med å utvikle en "behandlings-rådgiver" for blodkreft, et system som etter planen skal taes i bruk i løpet av inneværende år.

Begrepet sikkerhet utvikler seg fra å være basert på for eksempel passord, til å bli automatisert og enda kraftigere gjennom at vi bare "er oss selv". Dette vil fungere nærmest som en "digital skytsengel", som vil være installert på alle dine mobile enheter og applikasjoner. Den vil kunne skille mellom hva som er normal og fornuftig aktivitet - og hva du helst bør holde deg unna. Basert på data vil skytsengelen raskt finne mønstre og aktivitet som kan være foranledninger til virusangrep og identitets-tyveri. Politiet i Miami i Florida, har allerede utnyttet statistisk analyse av data for å avdekke mønstre i uløste saker, og løser nå langt flere av sakene enn før.

Smart-telefonen kan etterhvert knyttes opp mot kognitive systemer og vil fungere som en digital nøkkel til byen vi lever i. Fordi disse systemene hele tiden 'lærer' og har kontinuerlig kontakt med innbyggerne, vil de vite hva innbyggerne ønsker og liker, og kan dermed foreslå aktuelle aktiviteter og tjenester. Stavanger kommune ser på dette i sin sin Active Aging-satsning, der de vil tilpasse tjenestetilbudet til eldre basert på analyse av ulike datakilder. Gjennom bearbeiding av data vil kommunen kunne trekke ut innsikt fra den ”digitale summingen”, og kan dermed skape et bedre tjenestetilbud til innbyggerne.

Hvis "kunnskap er den nye oljen" for Norge, så handler det også om å utnytte den kunnskap og data vi allerede er i besittelse av. Ved å ta i bruk smart teknologi kan vi løse noen av de utfordringene samfunnet står overfor, og samtidig styrke konkurranskraften og innovasjonen. Mening i mylderet får vi først når kunnskap blir analysert og anvendes i konkrete aktiviteter som bringer oss nærmere en bedre – og smartere – verden.

Otto Backer Solberg, kommunikasjonsansvarlig i IBM