Nettnøytralitet: First blood

Nettnøytralitet: First blood

KRONIKK: På tide med en ideolog-fri debatt om nettnøytralitet, skriver Salvador Baille.

Nettnøytralitet har vært et omdiskutert tema lenge. Denne regulatoriske modellen har gjort det mulig for internettaktører som Google, YouTube og Netflix å ha en eventyrlig vekst de siste årene mens de surfet på operatørenes investeringer i infrastruktur.

Uten nettnøytralitet hadde utviklingen til de nåværende internettgigantene gått sannsynligvis mye saktere. Operatørene hadde hatt muligheten til å styre og prioritere trafikken til disse selskapene mot en avtalt kompensasjon. Tjenester som Skype (som forresten, ifølge Wired, fortsatt slet med underskudd og gjeld på 686 MUSD da Microsoft kjøpte selskapet i 2011) hadde med stor sannsynlighet aldri eksistert.

Søkegiganten Google har alltid vært klar over viktigheten av nettnøytralitet for deres forretningsmodell. Siden IPOen har Google hatt operatørenes eierskap av den fysiske internettinfrastrukturen som en av deres største trusler.

Operatørene har for lengst skjønt dette, og vært ukomfortable med stadig å måtte øke investeringer pga eksponentiell økning i trafikken.

Verizon i USA gikk ett skritt videre og utfordret legaliteten av nettnøytraliteten hos ankedommen i Washington DC i september i fjor. Bakgrunnen var at FCC (Federal Communications Commission) ikke definerer bredbåndleverandører som ”carriers” , og at det bare er de sistnevnte som faller under nettnøytralitets reguleringsrammeverk som FCC selv har bestemt.

Verizon vant anken onsdag. Bredbåndleverandørene i USA kan nå, i hvert fall på papiret, styre og prioritere trafikken i eget nett og kreve økonomisk kompensasjon fra innholdsleverandører i det åpne nettet. Ikke rart at aksjeprisen til Netflix gikk umiddelbart ned 4,5% da dommen ble kjent.

Med dette har nettnøytraliteten altså fått seg et skudd og én av de grunnleggende pilarene i internettøkonomien slik vi kjenner den i dag blør for første gang. Spørsmålene om legitimiteten av nettnøytraliteten kan fort nå Europa også. Operatørene befinner seg her i et mer fragmentert marked enn i USA og deres balanser er skjøre - Orange mistet nettopp sin A3 kredittrating denne uken. Nye inntekter fra internettselskapene kan være en veldig attraktiv inntektsstrøm for europeiske operatører og europeiske stater, som fortsatt kjemper mot effekten av finanskrisen, og som eier store deler av de såkalte ”incumbents” (Telefonica, Deutsche Telekom?).

Hvilke konsekvenser vil en endring i nettnøytralitetsprinsippet ha for operatørene, internettselskapene, investorene og forbrukere? Kan operatørene allerede nå glede seg over saftige fremtidige inntekter fra avtaler med internettselskapene? Er dette ”game over” for YouTube, Netflix eller Facebook, som mange frykter?

Ikke så fort.

For det første kan FCC antakeligvis endre egne regler og definisjoner. Sjefen for FCC, Tom Wheeler, har allerede nå gitt klare signaler om at han vil kjempe videre for nettnøytralitet, også i retten. Selveste President Obama gav direkte støtte til nettnøytralitet med én gang nyheten om avgjørelsen ble kjent. I så fall blir denne endringen i det regulatoriske rammeverket sannsynligvis kortvarig. Den juridiske usikkerheten blir også altfor stor til at bredbåndoperatørene i USA går ”all in” etter internettselskapenes inntekter -og deretter sannsynligvis bli til de mest hatede selskapene i landet .

For det andre er det ikke så sikkert at forbrukerne vil merke en stor forskjell i utvalget eller kvaliteten av tjenestene og innhold som internettselskapene leverer og bredbåndleverandører formidler.

Google og Neflix trenger operatørene på samme linje som operatørene trenger dem. Begge parter er avhengige av fornøyde kunder og friksjonsfrie verdikjeder. Det mest sannsynlige scenarioet her er at det etter hvert oppstår en distribusjonsmodell mellom operatører og internettselskaper som likner på den som har eksistert mellom på kabel-TV-operatører og TV-selskaper. Denne utviklingen var allerede i gang før dommen i går: Comcast og Netflix har vært i samtaler lenge om en distribusjonsavtale der Netflix da blir behandlet som nok en innholdsleverandør i Comcast systemet på linje med TV-selskapene.

I et sånt scenario er det langt fra sikkert at en kniving mellom partene gjør at forbrukerne må betale mer for internettjenestene som mange frykter. Her i Norge har Wimp en avtale med Canal Digital som gjør at forbrukere faktisk får en bedre pris for tjenesten enn i det åpne nettet. Beat har en liknende avtale med Altibox.

Suksessfulle gratistjenestene som Google, Youtube eller Facebook ,som har en forretningsmodell basert på reklame, vil kanskje møte tøffere tider, men de har stort sett sunne balanser og leverer gode resultater. De vil sannsynligvis tåle tøffe forhandlingene mot operatørene uten nødvendigvis å sende potensielle høyere kostnader videre til forbrukere.

Hvis de er nødt til å gjøre det, kan det også være en sunn måte å avsløre hvilken direkte verdi disse tjenestene egentlig har for forbrukene målt i kroner og ører. Hvor mye verdt er en MAU (Monthly Active User) egentlig? Investorene hadde i så fall hatt bedre oversikt over verdien av disse objektene og vi kunne potensielt unngått mye av den volatiliteten som verdien til IT selskapene, med Twitter, Groupon og Salesforce i spissen, har opplevd i det siste.

Frykten for at små internettselskaper blir diskriminert av operatørene fordi de ikke vil være i stand til å betale for nettilgang kan også virke overdrevet. Utviklingen i internettøkonomien har de siste årene gått mot økosystemer, og de fleste små internettselskaper har blitt nødt til å distribuere sine produkter gjennom Apples App Store, Google Play mm. En endring på nettnøytralitetsreglene vil bare akselerere en prosess som allerede er i gang.

En interessant mulighet åpner seg likevel dersom internettselskaper som Google og Facebook intensiverer deres satsing på egen infrastruktur, og den muligheten bør følges nøye av alle aktørene i markedet.

Alle som er involvert i telekom og internett bør bruke denne dommen som en anledning til å se på nettnøytralitetsprinsippet med nye øyne. Nettnøytraliteten ble født før dial-up dagene der modemer fra US Robotics klarte å levere 56 kbps. Kanskje er det på tide med en ideolog-fri debatt om nettnøytralitet og formålet, fordelene og det legale grunnlaget for den.

Salvador Baille er partner i Core Group med ansvar for Telekom og mobil.

Les om:

Debatt