Er det noen som husker blåpapiret?

Er det noen som husker blåpapiret?

Konvensjonell tenkning tilsier at it skal være underordnet forretningssiden. De som har ansvaret for forretningene skal bestille, it skal levere. I lengden er dette en livsfarlig tanke.

Å forstå og trekke lærdom av historien gjør det lettere å forutse fremtiden. Hvis din bedrift forsvinner, kan det ha to hovedårsaker. Enten var bedriften dårlig drevet eller så har den teknologiske utviklingen drept den. Nye teknologier dreper de gamle. Båttransport langs elver og kanaler ble erstattet av jernbane. Jernbane ble så godt som utradert av biler og flymaskiner. Jernbane kom tilbake takket være helt nye teknologier, de superraske togene blant annet i Japan og Frankrike. Gaslykter ble erstattet av elektriske lyspærer som snart vil bli overflødiggjort av LED. En lyspære varer i noen hundre timer, en LED i noen hundretusen timer. Film er under angrep fra digitalt billedmakeri, fax er nesten borte på grunn av epost. Listen er lang.

Informasjonsbaserte forretninger er spesielt utsatt fordi inngangsterskelen er relativt lav. Verdensveven har rettet et dødelig angrep mot rubrikkannonser. Tykke oppslagsbøker i bokhyllen har dårlige utsikter fordi vi har både Google og Wikipedia. Reisebyråer sliter fordi tilgangen til informasjon er blitt så enkelt, alle kan bestille flybilletter og hoteller. Heldigvis for dem reiser folk så langt at de må ha hjelp likevel. Selvbetjening råder grunnen, det er raskere og enklere. Og billigere. Avisopplag faller langsomt, men sikkert. Musikk blir lastet ned låt for låt istedenfor at plater blir kjøpt.

Tradisjonelle bransjegrenser blir utvisket. Mange av tjenestene som banker var alene om å levere, kan produseres av ikke-banker som Telenor, Google eller eBay. Distributører av alle slag prøver å plassere seg mellom tjenesteprodusentene og kundene i verdikjeden. Alle ønsker å være kundens bestevenn. I en slik posisjon kan den som "eier" kunden påvirke hvilke tjenester hun kjøper, og ta noen prosenter av omsetningen. Modellen virker best når det er snakk om tjenester som blir produsert av mange, men forskjellen mellom tjenestene er uten reell betydning.

I en verden som drives av teknologiske gjennombrudd er det en farlig tanke at de som har forretningsansvar også skal bestille teknologiske løsninger. It skal værsågod levere dem. Tankegangen er feil fordi den går ut fra at den nye løsningen skal bare være bedre enn den gamle. Den skal ikke være annerledes. Den tar ikke hensyn til at ny teknologi kan ødelegge både bedrifter og hele bransjer. Clayton Christensen viste oss at det finnes to typer teknologisk fremskritt, den evolusjonære og den revolusjonære. Den ene forbedrer gradvis, den andre erstatter fullstendig ved å forandre rammevilkårene. Å justere på rubrikkannonsenes priser og utseende i aviser har liten betydning når folk kan søke det de er ute etter på Finn.no der annonser blir stående i måneder. Å kutte prisene på cd-plater med 10 prosent hjelper ikke mot iTunes, der distribusjon ikke koster penger.

Ideen om at it er underordnet forretningen leder til at de to blir atskilt. It skal tilpasse seg forretningens krav og rådende syn. Kaster vi blikket ti år frem, ser vi at tankegangen ikke holder. It og forretningen vil mindre og mindre kunne skilles ad. Tanken om at de forretningsansvarlige bestiller (fordi de vet best hva som behøves) og it leverer, konserverer. It kommer til å flytte inn i forretningen, ellers kan ikke de stadig hyppigere krav til raske endringer realiseres. It og forretning må bli partnere. Her ligger det en viktig nyanse. En leverandør leverer det du har spurt etter, en partner deler ansvaret med deg. Nærhet vil bety alt. Innovasjon skjer i samspill mellom kompetente mennesker som utfyller hverandre.

Dette vil ikke skje i år eller neste år. I dag oppfatter it-folkene seg som en egen sort som trives best sammen med sine egne. Det som binder dem sammen er at de behersker de teknologiske virkemidlene. Og it er fortsatt vanvittig arbeidsintensivt.

Det it-relaterte arbeidet kan deles i tre: Drifte infrastruktur og applikasjoner, forbedre forretningsprosesser og innføre nye teknologiske løsninger. De to første er de fleste bedrifter og etater i gang med, på godt og vondt. Det siste er ofte i ingenmannsland. De som ikke vil bli ødelagt av ny teknologi, må passe seg. "Hvis du først mister hue, får´u det aldri igjen", som Øystein Sunde sier.

hidas@online.no

Debatt