Om krisepakker og helseutfordringer

Om krisepakker og helseutfordringer

KRONIKK: En god venn av meg møtte nylig norsk helsevesen. Han satt foran meg med diagnosen hakeslepp og var alvorlig rystet.

En normalt sindig og svært ressurssterk kar med beina solid plantet på bakken og lederstilling i it-bransjen hadde forsøkt å hjelpe sin syke mor, og endte med å måtte ta fri fra jobben i en måned. Rett og slett for å sikre at hans mor ikke endte som en hjelpeløs bordtennisball mellom leger med lite tid og enda mindre relevant informasjon.

Nå er situasjonen den at jeg også er så heldig at jeg som tidligere styreleder i Dataforeningen får lede it-politisk råd, hvor vi på vegne av Dataforeningens 11.000 medlemmer er gitt muligheten til å peke på konkrete forbedringsområder for nasjonen Norge. I det som må sies å ha vært en lissepasning var temaet allerede på agendaen for vårt neste møte. Noen av Norges mest erfarne it-ledere møttes, og konklusjonen var, når sant skal sies, temmelig entydig: Her finnes det rom for handlingskraftige politikere og byråkrater som søker endring.

Unik mulighet

Slik vi i it-politisk råd ser det, representerer finanskrisen en unik mulighet til å løse nasjonale utfordringer vi lenge har slitt med, men av ulike årsaker ikke har maktet å løse. En av medlemmene påpekte at selv om det for tiden utøves mye godt lederskap av politikere som tar ansvar for å redusere nedgangen i økonomien, både i Norge og internasjonalt, virker det som om mange glemmer å stille spørsmål om hvor effektene vil ha størst betydning for folk flest

Intet sted er problemene i dag mer prekære enn i helsevesenet – her skriker it-strukturen formelig etter akutt behandling. Hvis Bjarne Håkon Hansen kontakter helsevesenet i dag, er det slett ikke gitt at den behandleren han møter har tilgang på informasjon fra sist gang han var i kontakt med helsevesenet. På grunn av mangelen på helhetlig tenkning og sentral styring, er det faktisk avhengig av hvor han bor i landet. Og en eventuell behandling i primærhelsetjenesten eller hos private spesialister, vet sykehusene definitivt ingenting om .

Det er en fortvilet situasjon. Allerede overarbeidet helsepersonell ender opp med å gjøre masse unødvendig dobbeltarbeid, samtidig som pasientene, som allerede befinner seg i en sårbar situasjon, frustreres av manglende viten om hvilken informasjon deres behandlere har tilgang til. Kun et fåtall har kunnskap om hvordan de kan få innsyn i egen pasientjournal, og enda færre benytter seg av muligheten. Medieoppmerksomhet rundt utilbørlig bruk av pasientjournaler, samt det faktum at leger selv nekter å føre opplysninger i journalen, forsterker inntrykket av at situasjonen er ute av kontroll.

Som borgere og pasienter ønsker vi et helsevesen som tar godt vare på oss. Men helsepersonell er avhengig av å ha tilgang på den rette informasjonen, til rett tid, for å kunne utføre sine oppgaver. Det kan bokstavelig talt stå om liv.

Den gamle ideen om elektronisk pasientkort er nå relansert. Les videre på neste side!

Les om: