Illustrasjpn: NDLA (CC BY-SA)

ALLE KAN BIDRA: Det er best for læring når alle slipper til, skriver Øivind Høines i NDLA. Illustrasjon: NDLA (CC BY-SA)

Skolens fremtid er åpen

DEBATT: Er lukkede læremidler til beste for eleven, spør Øivind Høines i NDLA i sitt svar til Ikt-Norge.

Det er ingen overraskelse at Heidi Austlid kjemper for lukkede modeller. Trist er det nå likevel. Hun ber om å bli trodd på at hun ikke har glemt sine tidligere standpunkt. Som leder av for Friprogsenteret kjempet Heidi for innovasjon gjennom delingsøkonomi og frie lisenser. Husker hun hvorfor? Ideologisk fremstår hun i dag som en konvertitt, der hun med glød tar til orde for innlåsing. Lukkede modeller må vernes er omkvedet. Staten bør finansiere murer rundt innhold som fra før var lukket, gjeninnføre godkjenningsordning, og subsidierte kjøp av lisenser. Er nå alt dette til beste for eleven?

Fylkeskommunene har med NDLA vist at det finnes flere veier. Begrunnelsen er pedagogisk. Hvorfor er åpent bedre en lukket? En tradisjonell lærebok, eller et lukket digitalt læremiddel, har klare begrensninger som står i veien for læring. For best mulig læring er det nødvendig at alle har tilgang. Ikke bare for eleven i de årene man går på skole, men alle, hele tiden. I så måte føyer NDLA seg inn i en stolt humanistisk tradisjon der folkebibliotekene er en klar parallell. Med NDLA går vi likevel lengre.

Det beste for læring er jo når alle kan bidra med egen skaperkraft, med oppdateringer og forslag til endringer. Finn det du trenger og gjør innholdet til ditt, gjør det bedre, og del det hvis du vil. Det er best for læring når alle slipper til. Eleven skal kunne se seg selv som deltaker i et åpent kunnskapssamfunn. Alt dette utfordrer de tradisjonelle rollene ved kunnskapsproduksjon, og det er bra. NDLA er i dag et ærlig forsøk på åpne opp læringsarbeidet i Norge, der også markeder leverer tjenester for kvalitetssikring og innhold.

NDLA er et produkt av at mange ser åpenhet som en kvalitet. Likevel bruker i dag skoleeier 80 prosent av sine midler til kjøp av lukkede læremidler. Kun 20 prosent går til åpne. Det er ingenting som tyder på at skoleeier skal slutte å kjøpe bøker eller lisenser. Man bruker tvert i mot stadig mer penger på dette.

Dette er ikke nok for Heidi Austlid. Hun ønsker seg en kommersialisering av NDLA. Hun vet at ESA har definert NDLAs virksomhet som lovlig offentlig egenregi og taler derfor her mot bedre viten. Hun vet også at en aldri kan kommersialisere lærernes deling. Hva er motivet for at hun likevel krever kommersialisering av NDLA? Jeg antar at det er fordi hun faktisk har god kunnskap om innovasjonspotensialet som ligger i frie lisenser og delingsøkonomi. Åpne modellers fortrinn ligger i dagen, og hun roper derfor på beskyttelse.

Det beste for læring er jo når alle kan bidra med egen skaperkraft.

Jeg skulle ønske at Ikt-Norge kunne vært en modigere interesseorganisasjon. Jeg vet at det i dag er mest penger å tjene på lukket innhold og teknologi. Vil det alltid være slik? Bør det alltid være slik? Er det så sikkert at innlåsing er best for fremtidens medlemmer av Ikt-Norge? Vi samarbeider forresten godt med flere av dem. Jeg forstår at det gjør vondt å se at hovedinntektsmodellen utfordres når penger går til åpent innhold og teknologi. Dette er likevel ikke grunn til å grave seg ned.

Jeg savner at Ikt-Norge løfter frem hvilke muligheter læringsindustrien kan finne i åpent innhold, åpne data, åpne API, og dynamiske markedsmodeller med frie lisenser. Mest av alt savner jeg fokus på eleven, på skolen, og at vi alle erkjenner hvilket åpent digitalt kunnskapssamfunn vi en del av.

Øivind Høines er sjef for NDLA.