Svarer på tulling-kritikken

Svarer på tulling-kritikken

KRONIKK: Nei Frank Aarebrot, IT-bransjen er ikke en gjeng inkompetente tullinger!

Ikke er vi bruktbilselgere heller.

Vi er derimot Norges tredje største næring med 74.000 hardtarbeidende og seriøse kunnskapsarbeidere.

LES OGSÅ:

- En gjeng inkompetente tullinger?

Du har helt rett i at IKT er en suksessfaktor på svært mange samfunnsområder og at suksessen på mange områder har uteblitt eller trekker ut på tid. Vi tror en viktig årsak er manglende interesse for IKT i den politiske debatten. Vi er ikke politikere, men en bransje som kan bidra med å realisere politiske mål. En observasjon vi har gjort er at når det er få visjoner og lite fokus på gjennomføring av viktige beslutninger fra Stortinget, så kan man heller ikke forvente suksess.

Det er alvorlig når det ser ut som om politikerne har glemt muligheten for å arbeide og organisere Norge smartere, eksempelvis i debatten knyttet til perspektivmeldingen om hvordan opprettholde velferden.

Om vi ser til politikken som føres i Danmark, så er digitalisering av offentlig sektor et sentralt virkemiddel i regjeringens plan for å skape ny økonomisk vekst mot 2020 – de har satt seg svært konkrete mål - og har etablert et helhetlig program på tvers av stat og kommune for å realisere dette.

Et program som handler om lovverk, finansiering, gevinstuttak, felles løsninger, lokale implementeringer, kompetanse og kommunikasjon.

Dette skal redusere ressursbruk og vil gi besparelser på 5 milliarder årlig for kommuner og stat. Samtidig vil innbyggere og næringsliv få bedre tjenester og bedre tilgjengelighet.

IKT-Norge og IKT-næringen er glade for regjeringens Digitaliseringsprogram “På nett med innbyggerne” og at Stortinget nå skal debattere Stortingsmeldingen Digital Agenda for Norge. I Norge har vi noen av de politiske visjonene, men de politiske målene, beslutningene og konkrete handlingsplanene har så langt uteblitt. Vi utfordrer derfor partiene til å melde seg på med ambisiøse politiske mål for valgkampen og kommende stortingsperiode.

For å inspirere våre politikere har vi i IKT-Norge utarbeidet 10 prinsipper som med fordel kan inkluderes i digitaliseringspolitikken for alle politiske farger:

1. Brukeren må stå i sentrum for design av en offentlig sektor hvor stat og kommune sømløst leverer tjenester til brukeren i ett digitalt grensesnitt. Brukeren skal kunne betjene seg selv der det er mulig og ha en forutsigbar responstid fra offentlig sektor. Brukeren i sentrum vil kreve endring i det offentliges regelverk, rutiner, tankesett og løsningsdesign.

2. Offentlig sektor må organiseres smartere ved at tjenester automatiseres og arbeidskraft strategisk flyttes dit det er behov for mennesker. Dette vil kreve tydelig ledelse, nødvendige omorganiseringer og samarbeid om oppgaveløsning mellom forvaltningsorganer.

3. Norge trenger en tydelig ledelse av digitaliseringsarbeidet. Gjerne i form av en digitaliseringsdirektør eller en dedikert it-minister som har både pisk og gulrot. Digitaliseringsdirektøren skal ha ansvar og myndighet til å sørge for at kommunalt og statlig forvaltningsnivå samhandler og bruker felles løsninger der det er hensiktsmessig. Digitaliseringsdirektøren skal også kunne påpeke regelverkshindringer for digitalisering. Dette vil bedre samordning på tvers, og redusere distribuerte modeller som skaper heterogen arkitektur i forvaltningen.

4. Sektorregelverk må endres slik at det ikke er til hinder for de gode løsningene. Dagens lovverk er fullt av motstridende regler, og mange regler er ekstremt kostnadsdrivende å tilpasse IKT-løsninger. Forenkling av regelverket vil kunne gi betydelige IKT-besparelser både ved innføring og ved vedlikehold.

5. Anbud og innkjøp må sikre dialog og innovasjon. Offentlige anbud skaper begrensede prosesser, og må snus for å sikre god dialog mellom kunde og leverandør. Kompetansen på IKT-anskaffelser må økes betraktelig med tanke på både valg av anskaffelsesprosess og hvordan spesifisere anskaffelser for å realisere gode løsninger. IKT-anskaffelser bør være basert på funksjonelle krav og i mindre grad høyt spesifiserte tekniske krav – på denne måten kan IKT-næringens kompetanse best komme til nytte for å skape gode løsninger.

6. Det må eksistere tydelige grenser for det offentliges oppgaver og hva som best løses av markedet. Det offentlige bør sette kravene for felles løsninger, standarder og liknende, mens markedet bør stå for løsningene. Det offentlige bør unngå å konkurrere med markedet på enkeltområder om de skal ha håp om at effektive løsninger skal oppnås.

7. Finansiering av de mange små og mellomstore prosjekter må sikres, for eksempel gjennom opprettelse av en offentlig digitaliseringsbank. Digitaliseringsbanken skal gjøre terskelen lav for igangsettelse av gode innovative digitaliseringsprosjekter samt øke fokuset på gevinstrealisering. Prosjekter som finansieres fra digitaliseringsbanken betalers gjennom realiserte gevinster – dette vil generelt øke fokuset på gevinstuttak.

8. Det må etableres integrasjonsnav og digitaliseringshubber som sikrer bruk av felles komponenter, arkitektur, semantikk og prosesser. Det må stilles ufravikelige krav til bruk av felles løsninger og etableres et standardiseringsregime som bidrar til konkurranse i markedet. Felleskomponenter som infrastruktur vil gi samfunnsøkonomiske gevinster knyttet til utvikling og bruk.

9. Det må etableres et “fast-track”-team som sikrer rask utrulling av løsninger i kommunale og statlige organer. Slik sikres felles løsninger i alle ledd og deling av bestiller-, innkjøps- og gjennomføringskompetanse. Incentivordninger for offentlige ansatte og virksomheter som lykkes bør også vurderes.

10. Offentlige data må frigis, standardiseres og åpnes opp for bruk og gjenbruk. Slik skapes en transparent offentlig sektor som i tillegg kan skape nye og innovative digitale tjenester.

Vi vil derfor først takke Frank Aarebrot for å starte samtalen om politikk og IKT.

Dernest vil vi oppfordre våre kjære politikere til å kjøre debatt!

Vi ser fram til å se en valgkamp med engasjerte og framtidsrettede deltagere som forstår betydningen av IKT når framtidens smarte Norge skal bygges. Vi har forståelse for at dette er nytt og at det er mye som skal læres.

Vi i IKT- næringen deler gjerne vår kunnskap og våre erfaringer. Debatt tar vi også gjerne!

Heidi Arnesen Austlid, direktør myndighetskontakt i IKT-Norge

Halvor Walla, strategidirektør i Software Innovation

Espen Sjøvoll, Leder Forretningsutvikling - kommunal forvaltning i EVRY

Les om:

Debatt