Å temme villdyret Internett

Å temme villdyret Internett

KOMMENTAR: Tekniske kjøreregler finnes det nok av på internett, men innholdsmessig er det et anarki.

Mandag i forrige uke deltok jeg på en debatt arrangert av Norsk P.E.N. om ytringer på nett, sett i lys av rasistiske innlegg og hvordan nettforum skal håndteres.

Et av eksemplene på nettforum var Hegnar Onlines forum, hvor det er liten eller ingen grad av moderering. Redaktør Stein Ove Haugen i Hegnar Online slo fast at det ikke var underlagt den samme kontrollen som redaksjonelt stoff.

Han mente også at krigen var tapt i forhold til nettdebattene, og at det nå regjerer fritt. Det er en mening jeg ikke deler, og en holdning jeg tar sterk avstand fra.

For det første kan ikke krigen være tapt med et nå 14 år gammelt kommersielt internett. Det er knapt kommet inn i puberteten i menneske-tid. Nå går riktignok utviklingen usedvanlig hurtig, men nettverdenen har ennå ikke satt seg skikkelig som industri.

For det andre, på et mer prinsipielt nivå, så kan det ikke være slik at vi setter oss på rumpa og gir opp, når det er noe som vi finner galt eller vi ønsker å endre.

Anarki

De tjenestene som har vokst frem er blitt formet av brukerne, stort sett unge sinn, og står ikke i ro. Tjenestene er dynamiske og kan dermed formes etter hvordan vi ønsker de skal være. Men som jeg tidligere har påpekt på denne plass, er det anarki som i stor grad regjerer på nettet. Villdyret må derfor styres i riktig retning. Den retningen kan stakes ut i gode samfunnsdebatter, som den jeg lyttet til i forrige uke.

Man må kunne stå til rette for de meningene man ytrer, også på nett. Det er ikke nødvendigvis slik at man skal stå frem med fullt navn i et nettforum. Hvis bruken av alias gjør at flere som tidligere ikke har turt ytre seg, nettopp gjør det, vil det styrke debatten og dermed demokratiet. Likevel må man kunne spore identiteten til vedkommende, om en ytring er injurierende eller straffbar.

Det finnes ulike løsninger for å "sikre" slike nettdebatter. Teknisk sporing av pc er krevende, for ikke å snakke om usikker. Juridisk er det også vanskelig å bevise kobling mellom pc og person.

Registrering

Registrering av telefonnummer og fullt navn på nettstedet er en brukbar løsning i Norge, fordi vi har rimelig sikre koblinger mellom nummer og person. Samtidig kan brukeren få en mulighet til å skrive under et pseudonym. Slik har forlagshus operert lenge. Den tiltrodde tredjeparten blir forlagshuset, i dette tilfellet en ansvarlig eier av en webserver, som kan utlevere informasjon om det er rettslig grunn til det.

Likevel dreier ikke dette seg bare om hvordan nettdebatter, forum og blogger fungerer, ei heller for eller i mot anonymisering. Slik jeg ser det dreier det seg om kjøreregler for bruk av en infrastruktur og det å leve i et digitalt samfunn. Dette gjelder like mye bekjemping av barnepornografi på nettet, som rasistiske ytringer i forum. Samtidig må vi sikre at nettets muligheter ikke blir hemmet av regelryttere.

Ta debatten

Det er vanskelig, men ikke minst spennende, områder å diskutere. Grunnen til det er at problemstillingene er både gamle og nye. Gamle fordi det er prinsipielle aspekter som ytringsfrihet og personvern, nye fordi det er en teknologi som åpner for muligheter vi ikke har hatt tidligere, og som vi ikke kjenner rekkevidden av. Database-mangfoldet vokser, og det er all grunn til å være på vakt. Datatilsynets direktør Georg Apenes er blant dem som skriker.

Apenes roser også it-bransjen, fordi det er vi – og ikke humanistene og samfunnsviterne – som ser utfordringene og tar debatten. Informasjon er makt, og vår bransje sitter i førersetet av utviklingen av løsningene for den makten. Alt for ofte har jeg sett viktige diskusjoner bli avfeid med noen få, ubetydelige spørsmål i Stortinget. Politikerne må komme på banen, og ta it-industrien på alvor.

Les om: