Trygghetens pris

Trygghetens pris

KRONIKK: Står vi i fare for å bytte bort frihet, rettigheter og privatliv med mer eller mindre innbilt trygghet?

Jeg var sent ute og løp inn i taxien. Det tok meg noen minutter å oppdage skiltet som fortalte at taxien var videovervåket. Til min overraskelse var ikke sjåføren klar over om han ble overvåket eller ei – ifølge ham ville det jo ødelegge noe av sikkerheten. Det slo meg at slipsknuten min muligens nå var gjenstand for muntre kommentarer på sentralen, og kneppet jakka.

Vel fremme på Oslo S betalte jeg med mitt bankkort og mens transaksjonen ble registrert på BBS’ store servere, som hver dag holder oversikten over 500.000.000 små og store betalinger observerte jeg at minst fem av de totalt 500 kameraene på Oslos hovedjernbanestasjon holdt oversikten over hvor jeg var på vei.

Kroppsskanner

På flytoget rakk jeg å skrive tre eposter, og da jeg trykket sendknappen ved ankomst Gardermoen håpet jeg at det svenske sikkerhetspolitiet ikke ville stoppe epostene mine, selv om de etter den 23. juni i år kan gjennomgå all informasjon jeg sender. Jeg er ikke alene, over 80 prosent av norske eposter går via svenske linjer og faller inn under deres lovgivning.

Da jeg passerte røntgenapparatet kom jeg til å tenke på kropps-skanneren som Avinor i fjor installerte på Sola Flyplass, men som i løpet av kort tid ble levert tilbake til produsenten. Teknologien inneholdt visstnok såpass avansert bildefunksjonalitet at ytterst lite var overlatt til fantasien.

I SAS-loungen plukket jeg opp Dagsavisen hvor forsiden proklamerte at en av fire nordmenn følte seg ulovlig overvåket på jobb. En arbeidstaker kunne fortelle at hun fikk telefon fra sjefen hvis hun ble for lenge på toalettet eller ikke snudde pølsene i tide. Jeg tenkte tilbake til min sjef for en del år siden som ønsket meg god tur til London. Vi visste begge at han på ingen måte kunne vite om turen, dersom han ikke hadde lest epostene mine.

Police

I bakgrunnen lød den gamle slageren "Every breath you take" som i sin tid skaffet Police Grammy-prisen, og Sting tittelen som årets låtskriver. Mange lever i den villfarelse at dette er en vakker kjærlighetssang. Realiteten er at dette en mørk tekst om sykelig kontrollbehov og total overvåkning.

Tanken slo meg da jeg gikk ombord og vinket farvel til det siste overvåkningskameraet: Er konstant overvåkning trygghetens pris eller er dette en skremmende utvikling vi bør stoppe før vi ender i et Orwellsk helvete?

Vi som arbeider i ikt-bransjen vet at konstant overvåkning rent teknologisk er barnemat å få til, i og med at våre mobiltelefoner allerede fungerer som elektroniske sladrehanker og køfri-brikker (hvor er forresten markedsføringsrådet – makan til misvisende navn skal man lete lenge etter) registrerer enhver passering som ubønnhørlige rundetider i enorme databaser, og automatisk er i stand til å sende oss forelegg når vi tråkker for hardt på gasspedalen

Vi vet ikke om en slik utvikling (som allerede er foreslått av landets samferdselsminister) vil bidra til færre ulykker, men vi er temmelig sikre på at dette vil øke inntektene til statskassa og gjøre enda flere til lovbrytere.

Kamera i garderoben

Ifølge Aftenposten den 22.september har antall straffereaksjoner mot nordmenn de siste ti årene økt med 67 prosent. Utviklingen tyder på at vi er i ferd med å bli en nasjon av lovbrytere. Spørsmålet er om dette skyldes synkende moral eller økt teknologisk overvåkning. Står vi i fare for å bytte bort frihet, rettigheter og privatliv med mer eller mindre innbilt trygghet? Er vi i ferd med å bygge et sykt samfunn hvor hvert steg vi tar blir overvåket og rapportert.og hver innbygger blir kriminalisert?

Glemte jeg å fortelle at Police vant Grammyprisen sin i 1984?

PS! Visste du forresten at i sommer avslørte Asker & Bærum Budstikke at badevaktene i Nadderud svømmehall hadde installert kameraer i omkledningsrommene – alt selvsagt i trygghetens navn.

Truls Berg

Les om: