Vi trenger GAFA-teip
KOMMENTAR: Markedsdominansen til Google, Apple, Facebook og Amazon er overveldende. De må tuktes, helst svinebindes, for å bruke et godt, gammelt norsk uttrykk.
Hva har de store amerikanske internett-selskapene til felles? De gjør mer eller mindre som de vil, i alle fall i verden utenfor USA. Ikke for det, det er ingen grunn til å tro at kinesiske Alibaba, russiske Yandex og andre ikke fullt så globale kjemper gjerne vil dominere sine markeder mest mulig, og om de slapp til; gå rett i bedene på sine amerikanske konkurrenter.
Men nå er det GAFA, de fire ovennevnte som jeg vil ta for meg her. De skaper på hver sin måte både glede og nytte for internettbrukere verden over. Og de skaper til dels store problemer. Tre stikkord: Skattesvinn, markedsmakt og politisk og moralsk makt.
For å ta det siste først. Ingen påstår at de blander seg direkte inn i noen lands politikk, men indirekte gjør de det. For eksempel ved å velge hvor de vil plassere sine enorme datasentre med påvirkning på lands og kommuners økonomi og politiske valg som følge av det. En lokalpolitiker som sier nei til et datasenter til flere milliarder i sin kommune begår (lokal-) politisk harakiri.
Når det gjelder moral og generell påvirkning av oss alle, våre meninger og verdensbilde, kan vi bruke Facebook og kvinnesyn som eksempel. I USA er pupp og generell nakenhet forbudt. Selv unger som såvidt kan gå, må ha på badebukse på stranden. I Europa er vi langt mer frilynte i så måte. Og i Saudi-Arabia er kvinnfolk generelt forbudt, med mindre de er pakket inn og passet på.
Hvordan i all verden skal Facebook kunne lage generelle moralske regler med slike forskjeller i syn på verden og kvinner? Det enkleste er å si at de følger amerikansk magefølelse og tar det derfra. Er det så farlig?
Jeg kan ikke påstå at det er amerikanske sosiale medier som har medført at vi også i Norge har fått yngre mennesker til å bli mer sutrete over å måtte forholde seg til at livet ikke er for pyser. Heller ikke at ordet «krenket» plutselig har dukket opp igjen og brukes i alle mulige og umulige sammenhenger. Siden dette ikke er en vitenskaplig avhandling, lar jeg tanken hvile der.
Så er det skatten. Større bedrifter og kapitalister verden over gjør sitt beste for enten å snyte på skatten som best de kan og skyfle pengene inn i skatteparadiser. Skatteplanlegging er et pent ord for å gjøre det samme på lovlig vis. Og der er GAFA-ene rikt utstyrt med flere skatteadvokater enn Finansdepartementet.
Her er det dog et lyspunkt: «Spennende tider», twitrer skattedirektør Hans Christian Holthe. Han har nettopp vært på møte med sine kolleger i OECD og 129 nasjoner har vedtatt en felles plan for hvordan de skal bekjempe skatteplanlegging i den digitale økonomien. Ifølge Aftenposten beregnet OECD skattetapet som følge av dette å være 240 milliarder dollar, ti prosent av verdens bedriftsbeskatning.
Det er et mål for OECD å komme frem til en felles løsning innen 2020. Det er jo lov å håpe, for det vil ikke bare bidra til de enkelte landenes økonomi, men også at det er mindre grunn til at de store bruker mer energi på skatteplanlegging enn å løse sine oppgaver overfor brukerne.
Så er det markedsmakten GAFA sitter på. De eier jo brorparten av all annonsering på nettet. Alle andre publikasjoner og tjenester taper på det. Det gir igjen mindre mangfold, færre steder hvor meninger kan brytes og hvor demokrati kan vokse.
Ingen sier at «do no evil»-gjengen er onde, men her spiller hensikt liten rolle. Det er effekten av deres virksomhet at mangfold og demokrati ser ut til å svekkes. Noen som ser noen løsning på dette?
