Demokrati og dokumentformater

Demokrati og dokumentformater

I siste nummer av Computerworld har bladets journalist Nikolaos Farmakis en artikkel der han slår fast at «alletekstbehandlingsprogrammer lett leser Word-dokumenter». Gisle Hannemyr er ikke enig.

Dette er feil. Det finnes mange tekstbehandlingssystemer som har problemer med å tolke i alle fall noen av de mange ulike Microsoft Word-formatene. Et av dem er Microsoft Word. Dersom du forsøker å få den siste utgaven av Microsoft Word til å åpne et Word-dokument som har noen år på baken, så kan du risikere at dokumentet ikke lar seg åpne.

At dokumentet ikke lar seg åpne er imidlertid det minste problemet. Brukeren vil da nemlig oppdage at noe er galt, og kan som regel (med litt innsats) skaffe seg informasjonen på annet vis. Verre er det med såkalt «delvis» eller «tilsynelatende» kompatibilitet.

Jeg har jobbet en del med konvertering mellom ulike dokumentformater, og har sett mange eksempler på at fotnoter, endenoter, annoteringer, alternativer, tabeller, krysshenvisninger, makroer, medie-objekter, masterdokumenter og stilark forsvinner sporløst eller maltrakteres dersom man åpner et Microsoft Word-dokument i en eller annen tredjeparts tekstbehandler.

Jeg har også sett eksempler på at tekst som er slettet fra dokumentet plutselig blir synlig igjen, eller at tekst bytter plass. Dette kan i verste fall innebære at viktige informasjon går tapt, eller at meningsinnhold forskyves, uten at brukeren oppdager at noe er galt. Skal man være helt sikker på å få gjengitt innholdet i et Word-dokument slik som forfatteren ønsket at det skulle framtre, så bør man nok sørge for å ha en «ekte» Microsoft Word installert på maskinen.

Den uproblematiske flyttbarheten av Word-dokumenter som hr. Farmakis har observert er dessverre bare gyldig så lenge det er snakk om enkle Word-dokumenter, dvs. dokumenter som stort sett består av såkalt «flat» tekst. Dersom det er store sprang mellom versjonene, eller dersom noen har tatt i bruk noen av de mer avanserte mulighetene i den jungel av funksjonalitet som Word kan by på - så fordamper flyttbarheten som dugg for solen.

Men dersom det bare er snakk om enkel, flat tekst - så er det neppe noen grunn til å pakke den inn ved hjelp av en tung og kostbar tekstbehandler? Da duger teksten alene, delt inn i avsnitt med innrykk eller med blanke linjer. Akkurat slik har jeg skrevet dette e-brevet.

Gisle Hannemyr,
stipendiat ved Universitetet i Oslo