Derfor går mobilutviklingen så sakte

Derfor går mobilutviklingen så sakte

DND: Du må løse et problem og la brukeren ta i bruk tjenesten raskt.

Det er nok mange som får kaffen i halsen når de leser overskriften. Utviklingen går da rivende fort og det er jo nær sagt umulig å følge med på alle nye apper, dingser og surfebrett som vi stadig oversvømmes av. Men er det egentlig så mye nytt? Og hvorfor er det så vanskelig å lykkes med en mobil tjeneste?

Allerede i 1998 deltok Systek i prosjekter for Ericsson og Telenor hvor vi utviklet mobile handelsløsninger med skarpe transaksjoner. Sikkerheten var på plass, 2-faktor autentisering og PKI (Public Key Infrastructure), slik som for eksempel BankID Mobil bruker i dag. Tidlig på 2000-tallet startet Telenor å bygge opp Telenor Mobil Handel. Lommeboken skulle kastes og erstattes med mobilen.

I dag, 10 år senere, har ikke dette skjedd enda. Men vi snakker fortsatt like entusiastisk om at det skal skje. Google og Android lansert Mobile Wallet og det finnes egne programmeringsgrensesnitt for NFC (Near Field Communication) som skal gjøre det mulig å vifte mobiltelefonen foran kassen når du betaler. Alle kredittkort og medlemskort skal inn i mobilen så vi slipper å dra med oss en hel kortstokk når vi skal ut. Men hvorfor tar det så lang tid?

Hvorfor er det så vanskelig å lykkes?

De fleste banker har investert betydelige summer i en WAP eller mobil internettbank. Svært få har høy bruk. Så kom DnBNOR med en forenklet utgave av sin SMS-bank hvor de forenklet SMS-kodene, kuttet ut kontonummeret og sikkerhetskode. Bruken eksploderte og DnBNOR har nå mer enn 5 millioner SMS-transaksjoner i måneden! Hva skjedde? SMS er da vitterlig et svært enkelt brukergrensesnitt som ikke egner seg særlig bra for brukerinteraksjon? Hvorfor lykkes vi ikke mye bedre med det mer avanserte på mobilt Internett?

Her kommer vi til poenget: For å lykkes med en mobil tjeneste må du for det første; løse et problem, eller dekke et behov, for en bruker i den situasjonen hun befinner seg i. Geir Sand Nilsen i Incent beskriver dette ganske treffende: «Du skal løse meg, her og nå!»

For det andre må du løse problemet på en måte som gjør at brukeren enkelt kan ta i bruk tjenesten med en gang, uten å måtte fikle, gjøre kompliserte oppsett, eller vente i en evighet på respons. Og innholdet i tjenesten skal være tilpasset brukerens skjerm!

Det var her SMS «gruset» mobilt Internett. Alle vet hvordan de sender en SMS. Kun ved å sende «S» til DnBNOR fikk vi oversikt over saldo på egne konti. Og ved å sende «S» sammen med ett av kontonavnene («S lønn») fikk vi oversikt over siste transaksjoner. Men hvordan kan vi kombinere SMS-kanalens enkelhet med en bedre brukeropplevelse?

Appene har satt oss tilbake

Klientapplikasjoner har eksistert siden vi fikk PC. Og de kommer til og fortsette å eksistere. Jeg skriver dette innlegget i Microsoft Word, som er en klientapplikasjon. Klientapplikasjoner har åpenbare fordeler ved at de kjører lokalt på maskinen, er tilpasset skjermen, er raskere og krever mindre båndbredde enn tilsvarende web- og mobile internettløsninger.

Ved tusenårsskiftet klarte vi å lage klientapplikasjoner på mobilen som kunne kjøre på nær sagt hvilken som helst mobiltelefon ved bruk av Java og JME «Java Micro Edition». Svært få laget applikasjoner for hvert enkelt operativsystem fordi det kostet for mye å lage mange varianter. Dessverre hadde ikke utviklerne av JME Apple’s sans for brukervennlighet og helhetlige tankegang når det gjaldt å få appene ut til brukerne. Og når sant skal sies, Apple har revolusjonert brukervennligheten i en klientapplikasjon på mobiltelefonen; en »app.

Og hva skjer nå? Vi oversvømmes av apper for kun to operativsystemer, Apple’s iOS og Android. Til sammen har disse i dag cirka 30 % av markedet for mobilterminaler. Det finnes minst fire store plattformer til. Noen vil forsvinne, og nye vil komme til. For de som skal lage apper som skal nå ut til alle deres kunder, for eksempel en bank, blir dette en umulig oppgave. Det blir for kostbart å vedlikeholde seks varianter av programvaren for seks forskjellige plattformer.

Heldigvis begynner det å komme rammeverk hvor det er mulig å utvikle én gang for så å distribuere til alle kjente plattformer. Da har vi kanskje kommet dit at det er mulig å utvikle brukervennlige, mobile tjenester uten at vi går fullstendig skoa av oss. Og da har vel verden gått framover?

Ukens kommentator: Bjørn Sloth, markedssjef, Systek og styremedlem i Faggruppen Mobilstrategi

Computerworld samarbeider med den Den Norske Dataforening (DND).

Medlemmer får Computerworlds papiravis gratis, og kan i tillegg kan lese nyheter fra DND på computerworld.no/dnd.

Innholdet er i sin helhet produsert av Dataforeningen.