Dette er utdanningsveien for suksess i it-bransjen

Dette er utdanningsveien for suksess i it-bransjen

Velg mellom teknisk spesialisering eller tverrfaglighet. Men sats uansett på teoretisk utdannelse som kvalifiserer til en akademisk grad, råder ekspertene.

Bransjeorganisasjonene tror det blir stor etterspørsel etter folk med it-kompetanse i framtiden.

Norske teknologiselskaper trenger medarbeidere med spisskompetanse innen it. Disse skal sørge for innovasjon og nyskapning gjennom å delta i ulike utviklingsprosjekter.

I tillegg til disse spesialistene vil også andre norske bedrifter ha behov for et stort antall ansatte med god it-kompetanse. Dette er folk som skal arbeide i og med bedriftens forretningsprosesser, som økonomi, logistikk, produksjon og salg. Her er tverrfaglighet stikkordet.

Administrende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Paul Chaffey, tegner følgende bilde av framtiden.

- Noen skal være innovatører med unik kompetanse på områder hvor Norge er best. Andre skal kjøpe it-tjenester. I framtiden kommer it i enda større grad enn i dag være en integrert del av forretningsvirksomheten, sier han til Computerword-bilaget It-Karriere.

Grad viktig

Generalister og spesialister trenger naturlig nok ulik utdannelse. Men ved å sikte høy står en uansett støtt i arbeidslivet.

- Jeg ville valgt en lang utdannelse. Det dreier seg også om at tiden under utdanning er en modningsprosess, sier Kjell Rusti, Steria-sjef og leder i Dataforeningen.

Rusti understreker at det er forskjell på akademikere og "de andre". Han har respekt for at noen velger korte utdannelser, men vektlegger viktigheten av å skaffe seg en akademisk grad som varer livet ut.

- Det gir en god følelse å møte folk som har investert god utdannelse. Og så tror jeg at it-løsningene vi får blir bedre når folk har ordentlig utdannelse, understreker Dataforeningens mann.

Abelia-sjef Chaffey peker også på at utdannelse lengde har mye å si.

- Generelt sett vil jeg si at jo lengre og dypere, jo bedre.

Algoritmer

Selv om den norske it-industrien er relativt liten, er behovet for spisskompetanse innen it stort. Alle bedrifter som utvikler og selger avanserte produkter og løsninger på verdensmarkedet, trenger dyktige programvareutviklere.

Hvilke teknologier som blir rådende i framtiden er det vanskelig å si noe sikkert om. Programmeringsspråk og operativsystemer forandrer seg over tid. Det gjør også utviklingsverktøyene. Det er derfor uklokt å fokusere på spesielle teknologier når utdanning skal velges.

Grunnleggende teoretisk fag går derimot ikke ut på dato ved første teknologiskifte.

- De som spesialiserer seg på algoritmer og tung matte knyttet til data har gode muligheter for å skaffe seg en kjempebra jobb, sier Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling i IKT-Norge.

Med den faglige ballasten i orden er det lettere å spesialisere seg innen sikkerhet, programmering, drift eller andre fagretninger på et senere tidspunkt.

Stjeler hoder

Selskaper som Fast og Opera er populære for nyutdannede som har gravd seg dypt ned i it-fagene. Doktorgrad står ofte på ønskelisten når disse selskapene skal ansette folk.

- Vi må heller ikke glemme at også utenlandske selskaper kommer til Norge og NTNU for lete etter de beste hodene, påpeker Syversen.

IKT-Norge tror at behovet for dyktige folk med høy akademisk utdannelse innen it blir så stor at "kampen" mot andre næringer nå skjerpes. I stedet for å sitte og se på at fagfolk blir slukt av oljeindustrien, har IKT-Norge etablert en trainee-ordning for å lokke flinke folk til it-bransjen.

Kombinasjonsfag gir muligheter

Spesialiserte og høyteknologiske kompetansebedrifter vil ha stort behov for it-folk i framtiden. Men de fleste ansettes i "vanlige" bedrifter.

Bransjeorganisasjonenes anbefaling om lengst mulig akademisk utdannelse betyr ikke at alle skal studere algoritmer og datastrukturer i fem år. Det går også an å velge kombinasjonsretninger.

Industriell økonomi på NTNU og gründerstudet på Universitet i Oslo er eksempler på slike studier.

- Disse utdannelsene er mer rettet mot forretningsdriften, sier Kjell Rusti i Dataforeningen.

Fri programvare

Fredrik Syversen i IKT-Norge tror ikke at mer bruk av hyllevare vil gå utover lokal utvikling og tilpasning av programvare. Ikke minst i offentlig sektor vil det være behov for folk som kan lage spesielle løsninger de store programvareleverandørene kan tilby. Det betyr også at det er rom for mindre norske programvarehus.

I tillegg vil økt bruk at fri programvare føre til at mange virksomheter må ha intern utviklingskompetanse.

- Selve koden kan du hente på nettet. Men utviklingsfolkene vil ha mer enn nok med å tilpasse og oppgradere programmene, understreker Syversen.

Behovet for driftskompetanse kommer også til å øke. For selv om mye av poenget med å sette bort driften er å oppnå stordriftsfordeler og dermed redusere behovet for mannekraft, vil økt bruk av it likevel føre til store behov for tjenestetilbydere.

- Jeg ser for meg at det er rom for en it-service sektor som er større enn i dag, sier Paul Chaffey i Abelia.

Anbefaler UiO og NTNU

- Masterutdanningene på NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet i Trondheim, red. anm) og Universitet i Oslo er de beste it-utdanningene i landet, fastslår Kjell Rusti.

Han får støtte av Fredrik Syversen i IKT-Norge, som spesielt trekker fram it-miljøet i Trondheim.

- Det er på NTNU det skjer, sier han.

Den største forskjellen på NTNU og Universitet i Oslo (UiO) er koblingen mot verden utenfor akademia. I Trondheim hører studentene fra første dag at målet er jobb i næringslivet.

- Folkene på UiO er skeptiske til private bedrifter. Utdanningen i Oslo er mer forskerrettet, påpeker Syversen.

Også Paul Chaffey er opptatt av at studier ved de beste universitetene gir kunnskap som legger grunnlaget for faglig fleksibilitet senere i livet. 

- På universitetet lærer du både fag og hvordan du skal lære mer, sier Abelia-toppen.

 

Les også: It-bransjen i ansettelsesrus