HØY PRIORITET: Avdelingsdirektør Grete Orderud i Difi sier at den felles datakatalogen er et av de høyest prioriterte tiltakene for digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor. (Foto: Difi / Stig Weston)

Offentlige data på nett

Difi og Brønnøysundregistrene har lansert felles datakatalog for offentlig sektor.

Publisert Sist oppdatert

I stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge», som kom ut i april 2016 ble regjeringens hovedmål og –prioriteringer for sin it-politikk meislet ut. En av føringene i denne stortingsmeldingen er at «forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst om».

Som et svar på dette kravet har Direktoratet for forvatning og IKT (Difi) og Brønnøysundregistrene nå lansert en datakatalog som skal gjøre det enklere å gjenbruke informasjon som eksisterer i ett eller annet offentlig register.

Én gang, ett sted

Brønnøysundregistrene har utviklet tjenesten Felles datakatalog som nå er tilgjengelig sammen med en løsning for å registrere datasettene. Samtidig har Difi ledet et arbeid med å standardisere hvordan datasettene skal beskrives.

— Oversikt over hvilke data som finnes hvor er avgjørende for å nå målet om at data ikke skal samles inn gang på gang fra innbyggere og næringsliv. Dette sparer publikum for å rapportere det samme flere ganger. Det sparer også offentlig sektor for dobbeltarbeid, sier avdelingsdirektør Cathrine Holten i Brønnøysundregistrene i en melding på Difis nyhetsside.

— Med denne lanseringen viser vi at vi gjennomfører det som står i Digital agenda. Felles datakatalog er ett av tiltakene som Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning) har prioritert høyest og ansett som grunnleggende i digitaliseringsarbeidet i det offentlige, sier avdelingsdirektør Grete Orderud i Difi i meldingen.

Virksomhetenes ansvar

Det er den enkelte virksomheten som eier dataene, som har ansvar for å gjøre dem tilgjengelige for bruk. Dermed må hver enkelt av virksomhetene bidra ved å fylle opp datakatalogen med beskrivelser av sine egne datasett.

– Vi er avhengige av at alle bidrar for å få et best mulig produkt i Felles datakatalog. Felles innsats gir et godt grunnlag for økt utnyttelse av datasettene. I tillegg gir den gode insentiver til virksomhetene for å øke bevisstheten om egne data med tilhørende økt datakvalitet og bedre informasjonssikkerhet, sier Holten.

Første av tre trinn

Etableringen av Felles datakatalog er det første av tre trinn for å oppnå ambisjonene i Digital agenda, der forvaltningen selv skal sørge for å dele nødvendig informasjon mellom de offentlige virksomhetene.

Det neste steget er å etablere en tilsvarende API-katalog som beskriver hvor og hvordan dataene kan aksesseres, mens i det tredje trinnet ligger alt til rette for at gjenbruk av data er hovedregel, og at prinsippet om kun én gang lar seg realisere.

Med på kjøpet av arbeidet som nå skal gjøres kommer en lang rekke muligheter for å utnytte dataene i andre sammenhenger. Analyse og sammenstilling av offentlige data er en opplagt mulighet, men også helt nye tjenester som lar seg realisere ved at dataene er enkelt tilgjengelig, er forventet.

Det er heller ikke slik at disse datasettene kun er ment for offentlig sektors egen bruk, dette er også en datakilde som vil være tilgjengelig for private selskaper. Dermed finnes det en mulighet for kommersielle anvendelser, der innovative utviklere kan basere tjenester og produkter på dataene fra offentlig sektor.