Klimatrusselen bra for it

Klimatrusselen bra for it

Kommentar: Mobil databehandling åpner for mindre mobilitet. Dette kommer til å bli bidraget fra it-bransjen for å møte klimautfordringene.

De fleste moderne medarbeidere blir i større og mindre grad krevd å kunne jobbe mobilt – det vil si at de bruker dataverktøy til å utøve arbeid fra flere forskjellige steder utenom den ordinære arbeidsplassen. Dette må ikke forveksles med fjernarbeid eller hjemmekontor, som er undertyper av mobilt arbeid. Utfordringene er gjerne knyttet til sikkerhet og høyere utgifter til mer robust utstyr. Gevinstene er høyere effektivitet og mer tid lagt ned i arbeid.

Et moment som igjen er blitt viktig, er imidlertid kravene til å møtes uten å reise for mye. Den nye grunnen er ikke bare den generelle sikkerhetssituasjonen i verden. Nytt er utfordringen fra klimaendringene. Grunnen er at det i februar ble klart at klimaendringene overveiende sannsynlig er menneskeskapte og dermed kontrollerbare, i stedet for at de ikke er det og dermed er noe vi bare må tilpasse oss. Dette innebærer at alle tiltak som reduserer klimagassutslipp, har høy prioritet. Selv i en bransje med mye teknologioptimisme, som it-bransjen, er det bare å ta klimautviklingen på alvor. For selv en mirakelkur vil innebære endring i hvordan vi har gjort og gjør ting. Heldigvis er det også en bransje hvor forandringsviljen generelt er høy.

Nå er det ikke å se bort fra at selv om de typiske tiltakene vi kommer til å høre om er å gripe inn mot flyreiser, så er det viktigste og mest effektive tiltaket å gjøre noe med biltrafikken. Sannheten alle vi bilbrukere er nødt til å se i øynene, er at tida for ubegrenset vekst i biltrafikken er over. Og kostnadene med å forsøke å veibygge seg ut av bilkøer er så astronomiske at Norge heller bør prioritere å lande de første menneskene på Mars. Og det er før man i det hele tatt tar stilling til om noen av disse målene er realistiske.

Om vi ser på mobil it har vi flere muligheter for å redusere unødvendig reising. For eksempel vil hjemmekontor en dag i uka for en bilist redusere køkjøringen med en femtedel i snitt. Om man må bilpendle for eksempel gjennom en by og dermed ha gleden av dobbelt opp av bilkøer, bør flere gjøre som enkelte Oslo-bedrifter har gjort: Etablere satellittkontor på andre siden av byen i forhold til hvor hovedkontoret er. Slik oppfylles krav til arbeidsmiljø, felles møter og sosiale relasjoner, samtidig som fjernarbeidsløsninger gjør at de ansatte jobber inn mot bedriften sitt sentrale datasenter.

En løsning som ikke riktig helt har tatt av, er bruken av videokonferanser som «reisereduserer». Hovedgrunnen som kommer fram, gjerne i uformell sammenheng, er lite brukevennlighet, svak opplæring, lite fleksible oppsett og en strategi hvor negativ motivasjon ødelegger for konferansealternativet. Det siste er eksempelvis om videokonferanser innføres for å erstatte alle møter, noe det ikke bør, eller hvor det brukes som en måte å øke antall møter.

Mobilitet innebærer fleksibilitet, og det bør også gjelde her. Videokonferanser bør brukes til rutinemøter, og her er gevinsten økonomisk og økologisk størst fordi det er disse møtene som det er flest av. Men å sende medarbeidere på reise for faktisk å treffe dem de senere skal videomøtes med i første omgang, etablerer sosiale relasjoner som får rutinemøtene til å gli lettere. Derfor bør videokonferanser være et organisatorisk hjelpemiddel, og bør holdes langt unna finansavdelinger når det kommer til implementering og praktisk bruk. Det gamle fyndordet om at «for økonomer er virkeligheten et uinteressant spesialtilfelle fylt av irrasjonelle individer» bør ikke glemmes.

Det neste er selvsagt at videokonferanserom bør være en del av satellittkontor, eller møterom som kan leies for bedrifter og organisasjoner som ikke selv vil investere tungt i slikt utstyr. Innebygd kamera i de bærbare pc-ene, sammen med datanett som kan bære slike videosignaler fra flyplassen i utlandet eller kaffebaren i nabolaget, vil kunne øke bruken. Men det må være integrert, fordi ingen gidder nok en dings å dra med sammen med den bærbare pc-en. En fordel også at mer solide mobile pc-er varer lenger og reduserer avfallsbelastningen.

Sosialt sett er det ganske spennende å forsøke nye måter å jobbe på. Men de som taper på dette vil være de som av ulike grunner liker å kjøre i bilkø, eller de som er sterkt stabilitetssøkende i arbeidssituasjonen, inkludert ledere som er vant til klassiske hierarkiske strukturer og kontrollmekanismer. Så kravene til god kommunikasjon og medvirkning i endringsprosesser blir den virkelig store utfordringen. For køelskerne er behandlingen mer usikker.

Ironisk kan derfor en strategi for å utnytte fordelene av mobilitet også bli en strategi for å ta kontroll over klimautviklingen. Bedre måte å sukre klimapillen for it-brukere og ledere kan vel neppe tenkes.