Digitale rettigheter skaper vansker

Systemer for håndtering av opphavsrett i ebøker er utviklet for å ivareta forfatternes, forleggernes og forhandlernes rettigheter.

Følgen av de rigide systemene kan gjøre det altfor tungvint å kjøpe, lagre og lese elektroniske bøker.

Med en god gammeldag papirbok vet du hva du får. Du kan lese boken selv, men også låne den bort så mange ganger du vil, lagre den og transportere den uten altfor store vanskeligheter, og gi den bort om du så ønsker. Til og med de billigste papirbokverk kan med en viss omtanke beregnes å vare livet ut. Og virker gjør de også, hele tiden.

Nymotens ebøker har mange fortrinn over papirboka, men også mange ulemper. Og de fleste er laget med vilje av dem som utgir boka.

Vidunderlig teknologi

Ebøker er alltid tilgjengelige, kan kjøpes når som helst uavhengig av butikkenes åpningstid. De er vektløse, slik at man kan laste en datamaskin proppfull med bokmengder som kunne krevd en varebil å transportere på papir. Søkemuligheter og bokmerker, kryssreferanser og notater, kopling til oppslagsverk og multimediale elementer -- alt dette kan bidra til enklere informasjonflyt og større leserglede.

Mange som har prøvd å laste ned ebøker opplever tvert i mot hele prosessen som slitsom. Om du først finner boka du leter etter, er det ikke bare å betale og gå og sette seg å lese. De fleste betalingssystemer er håpløst tungvinte, og de forhindrer dessuten ethvert håp om anonymitet. En av ebokhandlene vi har testet, tvang oss til å fylle ut fire-fem kryptiske skjemaer, bare for å ende opp med en tom skjerm med takk for bestillingen. En stund etterpå mottok vi en ordrebekreftelse per epost hvor det

opplyses at "faktura vedlegges deres bestilling". Kjempefint. Men hvor er boka? Hva skal fakturaen vedlegges, når boka er elektronisk? Hva skal jeg gjøre nå, og når kan jeg begynne å lese?

Rettighetshåndtering

Ebokforlagene benytter systemer for digital opphavsrettshåndtering, på engelsk Digital Rights Management, eller DRM. Disse systemene er basert på kryptering av innholdet og ulike mekanismer for å gjøre det krypterte innholdet tilgjenglig for den som betaler.

DRM-systemene har mange funksjoner, blant annet kan de sikre innholdet, slik at mottakeren -- leseren -- kan være helt sikker på at innholdet er det han har betalt for. Systemene gir trygg distribusjon og sikker identifikasjon av både avsender og mottaker. I tillegg håndterer systemene selve handelen, og dermed bruksretten til den som kjøper, lagrer og leser boka.

Stikkord for denne typen systemer er kryptering, tilgangskontroll, kommunikasjon, infrastruktur for betaling og definisjon av bruksrettigheter.

Det arbeides med å spesifisere standarder for DRM-systemer for å gjøre denne håndteringen enklere. En slik DRM-arkitektur vil måtte håndtere et sant villniss av juridiske og tekniske utfordringer. Skal for eksempel leseren få lov å lagre boka, flytte den til sin nye pc, låne den bort, gi den bort, selge den, kaste den, kopiere fra den eller skrive den ut på papir?

Papirboka fremstår som den reneste velsignelse i sammenlikning, selv om den teknisk sett er det mest usikre som tenkes kan: Den kan kjøpes anonymt, den kan piratkopieres, skannes, digitaliseres og dermed endres og forfalskes så mye kjøperen måtte orke.

Men forfatter, utgiver og ikke minst forburkerne trives likevel godt med den papirbaserte måten å administrere innhold, bruksrett og kostnader på.

Omfattende rapport

Forskningsrapporten "Ebokteknologi" ble publisert i fjor og vier stor plass til temaet DRM. Her slås det fast at mange av de vanskene som gjør at ebøker ikke har raskere utbredelse er knyttet til opphavsretter og de komplikasjonene håndhevelsen av disse lager for omsetning- og lesesystemene.

Rapporten er ført i pennen av Knut Lekvam, og er den første av tre rapporter i prosjektet "Ebøker i Norge". Knut Lekvam er forsker og daglig leder av forskingsfirmaet Snill.

Prosjektoppgaven er å utrede utbredelsen og konsekvensene av ebokteknologien i Norge. Første rapport tar for seg seg selve ebok-teknologien. I rapport nummer to vil Dag Asbjørnsen drøfte nye forretningsmodeller og opphavsrett i forbindelse med ebok-omsetning.

Denne rapporten er planlagt publisert i løpet av neste måned. I rapport nummer tre vil Terje Hillesund diskutere eventuelle strukturelle endringer i bokbransjen som følge av nye digitale publiseringformer

"Ebøker i Norge" har støtte fra blant andre Norsk kulturråd, Høgskolen i Stavanger, Statens filmtilsyn og InterMedia. Prosjektets rapporter kan lastes ned -- i ebok-format selvfølgelig -- fra Høgskolen i Stavanger sine hjemmesider.