Digitale skole-forskjeller skremmer IKT-Norge

Digitale skole-forskjeller skremmer IKT-Norge

- I Norge har vi råd til å gi våre unger en moderne skolehverdag der pc og nett er like naturlig som blyant og bok, mener Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge.

IKT-Norge syns det er skremmende å se hvor store digitale skiller det er i den norske skolen. De oppfordrer til et spleiselag for å bedre situasjonen.

-- I Norge har vi råd til å gi alle unger en moderne skolehverdag der pc og nett er like naturlig som blyant og bok. Tallene fra Utdannings- og forskningsdepartementet viser at det er store digitale skiller i norsk skole. En skole anno 2005 må være en moderne arbeidsplass med digitale verktøy. Staten må inngå et spleiselag med skolene for å få alle opp på samme utstyrsnivå, sier Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge.

Fra rapporten trekker IKT-Norge frem kontrastene i skole-Norge. 340.000 elever i grunnskolen har svært liten tilgang til pc og internett. Over halvparten av skolene har mer enn syv elever per pc og 15 prosent av skolene rapporterer om mer enn 12 elever per pc. Tall på nettkapasitet viser at i underkant av 40 prosent har en linjekapasitet på to Mbit/s eller mer. Det finnes også flere grunnskoler uten nettilgang.

-- Disse tallene er skremmende - og viser at det er store digitale skiller i norsk offentlig skole. Regjeringens eNorge-plan, som proklamerer digital kompetanse for alle, står ikke i stil til disse tallene. Dagens unger er dårlig rusta for fremtiden hvis de ikke lærer digital kompetanse i skolen, poengterer Arnesen Austlid.

Opptrapping

For å løse utfordringene foreslår IKT-Norge flere tiltak. De mener regjeringen snarest må inngå en opptrappingsplan for å få alle grunnskoler opp på samme nivå. Dette bør være en avtale som strekker seg over fire år og som blant annet inneholder ansvar fra skoleeier (kommunene) for drift og vedlikehold etter de fire årene. Ideelt sett bør alle skoler ned på det nivå 3,2 prosent av skolene ligger - altså tre elever per pc.

I tillegg må alle skoler ha nettilgang som er tilpasset skolens størrelse - samtidig bruk av mange elever, sending og nedlasting, bruk av multimedialt innhold og mer. Høykom skole utarbeidet i 2003 rapporten "Skole for digital kompetanse" som sa mye om fremtidig behov for bredbånd i utdanningssektoren. IKT-Norge poengterer at de minstemål for nettkapasitet som i dag gjelder for mange skoler allerede er for lite.

-- I tillegg må det gjøres mye på læremiddelsiden. Skoleboka må delvis erstattes av digitalt innhold. Minimum 20 prosent av grunnskolenes læremiddelbudsjetter øremerkes digitalt innhold som skal brukes i læringsarbeidet. Dette vil også tvinge forlagene og andre til å produsere digitalt innhold i stedet for bøker. Det bør etableres etterspørselstimulering a la britenes fondsordning for å kjøpe digitale læremidler. Digitale mapper og digital eksamen bør innføres i alle fag, også på lærerutdanning, sier Arnesen Austlid.