EDGE-BEHOV: Smarte byer er et eksempel der prosesseringen med fordel kan flyttes til «the edge». (Foto: Stephen Lawson, IDGNS)

Digitalisering, kompetanse og kunnskapsdeling bidrar til smartere byer

Kronikk: Når flere av oss flytter inn til de store byene legges det stadig større press på infrastruktur og kapasitet. De samme tjenestene må nå ut til flere, og bedre tjenester kreves av innbyggerne.​

Publisert Sist oppdatert

Digitalisering ser ut til å bli beste løsning på sikt om det gjøres riktig. Men det krever at både politikere og ansatte i stat og kommune har god digital kompetanse og kunnskap om hva som kreves i digitaliserings- og endringsprosesser.

Smarte byer krever digital kompetanse

Den største utfordringen for de som styrer byen er å inneha riktig og god kompetanse. Byen bør lage en overordnet strategi og retning for hva som bør prioriteres og hvordan digitalisering skal skape verdi for innbyggerne. Transport og mobilitet, klima og miljø, helse og velferd og bruk av stordata er viktige områder hvor byene kan skape store samfunnsøkonomiske gevinster. Dette krever ikke ny teknologi, men et godt stykke arbeid for å skape innsikt og å identifisere hva innenfor de ulike områdene som vil skape størst kost nytte effekt for samfunnet.

Digitalisering skaper verdi

I følge Digital Agenda bidrar IKT med en enorm produktivitetsvekts i Norge. Tilbake i 2013 sto IKT-næringen for 4,9 prosent av verdiskapingen i Norge og 3,8 prosent av fastlandssysselsettingen. Når det gjelder andre spesialtilpassede IT-tjenester har dette i 2013 bidratt til 36,6 prosent av verdiskapingen. Digital Agenda er en stortingsmelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har som formål å presentere regjeringens overordnede politikk, og hvordan man kan utnytte IKT til samfunnets beste. Stortingsmeldingen har et eget kapittel om smarte byer, og dette adresserer hvordan teknologi vil kunne løse mange av byenes utfordringer i fremtiden og understreker at formålet med «smarte byer» er å fornye, forenkle og forbedre byene både fra innbyggernes, næringslivets og offentlig sektors perspektiv.

Digitale innbyggere i fokus for smarte byer

Vi er i dagens digitale samfunn vant med ulike applikasjoner som gir oss enkel informasjon, tilgjengelighet og bedrer våre kjøpemønstre og hverdag. Innbyggerne krever etter hvert enkle og tilgjengelige løsninger 24 timer i døgnet. Likevel lages det i dag løsninger som innbyggere ikke tar i bruk, og som ikke er intuitive og gode nok. Gjennom tjenesteinnovasjon og brukerinvolvering vil man kunne skape gode prosesser som sørger for at man sikrer at man utvikler de riktige tjenestene og de tjenestene som gir best verdi. Ved å involvere brukerne så tidlig som mulig får man rask tilbakemelding og kan tilpasse utviklingen underveis og dermed redusere risikoen ved lanseringen av en ny tjeneste.

Deling av kunnskap og debatt

Stavanger har blitt utnevnt til smart fyrtårnsby av EU, og Oslo har figurert på lister over verdens smarteste byer. Dette er positivt, men vi må kontinuerlig jobbe for å bli enda smartere og skape enda større verdi for innbyggerne. Dette gjør vi ikke alene, men gjennom kunnskapsdeling byer og land imellom. I tillegg må vi sette digitalisering av byene våre på agendaen, og inkludere politikere, kommuneansatte, innbyggere og leverandører.

På Arendalsuken denne uken inviterer Sopra Steria til debatt rundt smarte byer der blant annet Stortingspolitiker Nikolai Astrup (H) og Byråd for byfornyelse Hanna Marcussen (MDG) kjører politisk duell rundt digitalisering av smarte byer. Se den torsdag 17.08. klokken 12.00 på Madam Reiersen.

Om Stina Birkeland:

Stina Birkeland er SmartCity-ansvarlig i Sopra Steria og arbeider primært rundt å tilby smartcity løsninger i offentlig sektor. Hun er medlem av Sopra Sterias internasjonale SmartCity-nettverk og var blant annet initiativtakeren til SmartOslo acceleratorprogrammet i samarbeid med Oslo Business Region og Oslo Kommune.