SIKTER MOT TOPPEN: Direktøren i Difi, Steffen Sutorius, mener det er helt naturlig at Norge skal trone på toppen av EUs rangering av digitalisering i europeiske land. (Foto: Stig Øyvann)

SIKTER MOT TOPPEN: Direktøren i Difi, Steffen Sutorius, mener det er helt naturlig at Norge skal trone på toppen av EUs rangering av digitalisering i europeiske land. (Foto: Stig Øyvann)

– Vi bør være nummer en

Norge er i toppgruppen, men sakker akterut i EUs årlige undersøkelse av digitaliseringen i de europeiske landene. Difi har likevel høye ambisjoner for digitaliseringen i norsk offentlig sektor.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Norge og nordmenn er vel vant med å ligge svært høyt på internasjonale lister over land som gjør det bra etter ett eller annet kriterium. Vi er så godt vant at det ikke engang er noen nyhet når vi havner på toppen av en slik liste. Da er det litt mer oppsiktsvekkende når vi gjør det svakere enn topp tre, eller faller nedover på årvisse kåringer.

andreplass femteplass i Her akkurat (se er Desi-undersøkelse, and Economy gikk siste tilfellet faktaboks). Index» som år. fra til Det EUs nå 2017 Norge det «Digital årlige for i Society er

at betyr hardere feil andre det bety digitaliseringen Eller bruker det EU-målingen bare enda Betyr i har enn samfunn? Norge stagnert? satser at det digitalisering et for i å oss? kvantifisere at kriterier land Kan

2018 Desi

i foran på resultatene som med til øyne, er av årets fjor, også Norge mest femte falt 2018 Danmark sett for i listen, andre Nederland EU inn år. oppsiktsvekkende i mens ned listen, fra i ranking. toppen tre fjor gikk publiserte og på Sverige, Norge Det norske er mai med at plasser plass. fra den Finland

noe toppen år det 67,1 i på at mens en er Norge verd mens økt presenterer i av andre i merke Danmark i 73,7 at på landene 72,1 skåren til har som seg holdt femteplass. listen, poeng. en er bare å 2017 har Norges med for Norge det Det 2017 på toppet 2018 likevel bare i sammenligning Undersøkelsen inn på skåret det andreplassen totalskåre og økt året, var skårene samleskåre form mer. 69,6, danskene kom Til de siste prosentpoeng,

og – Europa Norge må resultatene holde målrettet digitalisering, en landene blant forelå. regjeringen for ledende i skal kommunal- moderniseringsminister og pressemelding Monica jobbe oppe, og sa de Mæland fra Vi i være fortsatt på derfor da trykket systematisk at

Offentlig sektor

av poeng. bra 2018 tredjeplass Finland Digitaliseringen oss, resultat helt med for for hovedkapittel Danmark, for Norge I viet følger toppen, kort i Desi-undersøkelsen. 78,6 73,2 er til poeng. 78,0 ligger poeng, som på et offentlig 78,1 av resultatene foran Et og vei med inn Estland sektor toppen Deretter offentlig digitalisering lista. for poeng, følger kommer på før en med eksempel med

(Difi). Sutorius, for og mener Det for ikt direktør også Direktoratet Steffen forvaltning

beste, når spør hvordan Desi-undersøkelsene Akkurat veldig jeg nå mener to vi har i at ganske – det jeg vi om i de gjort fem bra, så er an. har svarer stort, for også nummer ligger men framover at I fremheve blant Sutorius at nok de sektor. jeg er fem siste situasjonen potensialet ligget vil bra nummer ham 2017, sier Computerworld nå når offentlig mye digitalisering norsk riktig og

år to legger i nummer Selv ikke fra tjenester resultatet når offentlig da, undersøkelsen det han ser enn nok sine tilbakegangen årets vi dårligere relativt så som undersøkelse gjelder om sett litt marginalt Hvis til fjor til. så viser, – det totale lille var sammenligner den viser. offentlig sektor, i sektor vi på var vi det

for Går toppen

Desi-rankingen, potensialet lista tid, påvirkningskraft av mulighetene går like fokuserer Han på. i ser delen i Når og så er fall har han på. Sutorius den toppen for greit framover etter han alle av det

en, i han. vi det et toppen. mye vi land nummer Norge sier ressurser bør som større enn er viser. – er Jeg gjør være framover være undersøkelsen mener med at bør at Potensialet helt

førsteplassen, Norge de kjempe de som fullt å har mener skal kan tjenestene. mulig strategier skal vi skal det være fall i offentlige til være mulig digitale velferdsland, it-budsjettene i og handlingsplaner skal understøtte være toppen. Vi Men være at som så grunn jeg offentlige det hvert Sutorius. fastslår For det påvirke, mulig lagt som har, å at det å det helt best, gjelder og med for innta tjenester – vi

innsats Koordinert

digitalisering en stortingsmelding for og marsjordre har, klar offentlige av er 27 til få stå virksomheter blant Norge», kommer å alle regjeringen «Digital gjennom agenda annet å for fra digitalisert. som Difi nummer offentlig (2015-2016) Mandatet og koordineringen instanser for det samordningen når sektor. trenges

at dette Difi-sjefen med bidra mye på området. har mener direktorat å hans

vil en bruk Der en har i virksomhetene alle av bedre forskjell. lett si understreker har med, utgjøre offentlig vi – for mer gjør tenker tror jeg datadeling potensialet, vi at konsern. Der Det data. stor Sutorius. det som at vi en får er offentlig som sektor, jobber kan vi at vi Det mer kan til Difi at sektor legge mye til som rette største et det helhet, tilgang

fått på årets av har skulle mot stabelen  gå «Sammen Difis Computerworld til snakket navnet som med det poenget var understrekes Sutorius Da av kun Digitaliseringskonferanse 2025». regi, også i konferansen tittelen Dette dager

Fellestjenester

ID-porten byggeklosser basistjenester enkelte komponent og å moduler vi strategi sektor virksomhetene en er offentlig løsningene Sutorius basistjenester Sutorius’ annen og og de i de tillegg allerede for for eller Norge, bruke tilby tjenester. suksess andre tenker som det har viktig trenger. for offentlige som felles Folkeregisteret. Dette blitt En på når å I digitalisere ønsker kan realisere å tjenestene

at selv, gjenbruk, bygge flere – som kan slik til større vi virksomhetene på ikke legge unødvendig for Vi for mye virksomhet bygge bunnen hver rette like bruker Sutorius.  seg dupliserer penger toppen. på til kan bruke at at har og digitaliserer for så fortsetter du legge løsninger, kan rette vi løsninger dine, det av flere å og fellesløsninger, kan løsningene moduler i har Vi

for suksess Formelen

trenges en tilrettelegger tiltakene enn tilfellet nå. som gi skal lykkes en både summen også tenking har til som vellykket er tversgående og digitalisering. i som For virksomhetenes datautveksling for fram og bidrag grunnleggende det Det bunnen mekanismer å strukturer anlagt det og av vært bredere

som forbindelser, har sørge Der vi sektor, sikrer vi kan bunnen i – slik er arkitektur Sutorius. veier felles vi et nivå overordnet forskjell, Slik utgjøre ulike at løsning. sikre en et infrastruktur, enhetlig Vi at prinsipp. vi mange sier og for at bygd og ulike Difi kan kilder, mer systemer har offentlig på en i mange enhetlig kan på får ikke en at

sikker vi skåre mer tvers, og til.  til er at offentlige at på – tenker viktigste hvert konsern, vi å et på vi det, mer det enda jeg Jeg hva gjort tidligere. har tror på klarer kommer mye høyere nå han en-til-en vi fall digitaliserer som i som så gjelder er ikke tjenester, legger Desi-undersøkelsen, Hvis

spørsmål? Riktig

fasit den med Han digitalisering, digitalisering. ham. vi en som ikke innholdet svært alle avansert for dekker for Desi-undersøkelsen kjenner åpenbart former godt Sutorius universell oppfatter likevel den ikke i når fordi snakker

tjenester i land Et offentlig proaktive heller ikke der automatisk funksjonalitet uten et ikke og dersom på kommer borgeren være Desi-kriteriene, initiert eksempel det tjenester. Slik i møte, at har dermed kan tjenesten. har implementert opp slike nevnes innbyggerne fanges sektor

er Sutorius. Noen utdaterte, det, skattemeldingen for er grad De et større. sier litt for kan det i eksempel er spørsmålssettingene jo være stor eksempel om mye – spør på der av får forhåndsutfylt skjema, potensialet hvor informasjon, du

sønnen i enklere enn politibilene beskjed snakker får og effektiv i tjenester deg helhetlig større i mulighetsområde. – barnehageplass, ved viser. tar potensialet informasjonen mye bunnen, om skåren du om understreker om del du om din på opp eller inn kan vi får så proaktive informasjon en nye der vi og om arkitektur veldig måte Men veldig med der til enn over har fått at Så er at seg, det mye større datadeling en den sine, en hjelp undersøkelsen forsikring han. dag. sitter snakker snakker vi EU-kontroll, et når Det ting Vi om mye Politiet snakker ikke er mye kommer og bekrefte av personopplysninger proaktivitet, det, som at

Innovative prosjekter

sier Difi-sjefen i lenge it-bransjeorganisasjonene papir kunne innsikt etterspurt tjenester, åpnere seg fra til fra om for Å nye norske offentlig å et blant enig for å innovasjon. realisere helt bare krever forespørsler finnes. skjerm, i. med bidra flytte skjema sektor, annet Det stedet De som har mulighetene slike

vi i vi digitalisere. Slik enig en vi etterspurt har markedet. gjennomført helt er cirka at at sammen spør offentlig skal underveis, Abelia, det KS om akkurat det og forsåvidt er bruk – mulighetsrommet vet på. NHO. bare å sektor, har … vi det bruke Der sitter som vært med pilotprosjekter fra kompetansen for det ut jo er pilotprosjekter Det det i mer tenker av Difi men også 200 Ikt-Norge, ikke også at digitalisering markedet markedet del og viktig

Digitalisering