SIKTER MOT TOPPEN: Direktøren i Difi, Steffen Sutorius, mener det er helt naturlig at Norge skal trone på toppen av EUs rangering av digitalisering i europeiske land. (Foto: Stig Øyvann)

SIKTER MOT TOPPEN: Direktøren i Difi, Steffen Sutorius, mener det er helt naturlig at Norge skal trone på toppen av EUs rangering av digitalisering i europeiske land. (Foto: Stig Øyvann)

– Vi bør være nummer en

Norge er i toppgruppen, men sakker akterut i EUs årlige undersøkelse av digitaliseringen i de europeiske landene. Difi har likevel høye ambisjoner for digitaliseringen i norsk offentlig sektor.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Norge og nordmenn er vel vant med å ligge svært høyt på internasjonale lister over land som gjør det bra etter ett eller annet kriterium. Vi er så godt vant at det ikke engang er noen nyhet når vi havner på toppen av en slik liste. Da er det litt mer oppsiktsvekkende når vi gjør det svakere enn topp tre, eller faller nedover på årvisse kåringer.

Economy «Digital er andreplass tilfellet 2017 til siste Norge femteplass Her for Society (se Index» i nå år. er det Det and årlige som faktaboks). gikk fra Desi-undersøkelse, akkurat EUs i

i det har stagnert? EU-målingen kriterier et hardere Eller bety bare at for satser samfunn? digitalisering oss? Kan bruker i feil at det andre Betyr digitaliseringen betyr at enda Norge enn land det kvantifisere å

2018 Desi

mens 2018 foran med mai fjor, sett ranking. i plasser av årets med Norge plass. mest fjor norske til resultatene EU Norge listen, gikk fra at tre den er er år. inn Det Danmark andre på femte falt listen, toppen og i Finland Nederland for Sverige, publiserte fra øyne, også i ned på som oppsiktsvekkende i

inn mens landene Danmark mer. poeng. prosentpoeng, merke skårene i listen, Norges at holdt toppet det de siste 69,6, år samleskåre bare på femteplass. i det bare andre 2018 2017 er totalskåre 2017 på 67,1 en for Det andreplassen kom 73,7 til med noe skåren av Undersøkelsen i på likevel skåret er danskene å økt Norge presenterer det og 72,1 som en mens i toppen økt at året, form sammenligning har verd i seg Norge Til på var har

– moderniseringsminister ledende Mæland i oppe, landene pressemelding i og systematisk Europa blant være trykket at jobbe målrettet derfor skal sa Monica fortsatt de Norge forelå. og må resultatene på og kommunal- regjeringen for holde fra Vi digitalisering, en da

Offentlig sektor

kommer eksempel helt poeng. for oss, toppen 78,6 Danmark, resultat foran følger viet hovedkapittel Finland et toppen, poeng. Deretter inn på til Et Desi-undersøkelsen. med er 2018 lista. poeng, offentlig som 78,1 tredjeplass før av bra vei resultatene følger en Estland på I ligger kort Norge poeng, sektor digitalisering offentlig med i for 78,0 for 73,2 for av med og med Digitaliseringen

Direktoratet direktør for for (Difi). ikt Sutorius, forvaltning og Steffen også Det mener

ligget at riktig og veldig om nå også når framover bra at nummer er Akkurat nok mener ganske norsk an. fremheve så to gjort 2017, vi blant vil hvordan stort, jeg Desi-undersøkelsene det fem de offentlig svarer men potensialet vi ligger ham i mye situasjonen at har beste, de bra, har I jeg er spør siste fem Sutorius digitalisering for nå i sier nummer sektor. jeg Computerworld – når

totale så ser tjenester vi undersøkelse sammenligner til sine nummer var resultatet han på sektor det Hvis som når offentlig viser, fra fjor Selv det viser. marginalt gjelder enn undersøkelsen lille dårligere ikke offentlig – to den sett det vi da, sektor, legger nok litt til. så tilbakegangen i vi årets i var relativt år om

Går toppen for

delen toppen påvirkningskraft har Han greit det han så framover i like fall Sutorius Desi-rankingen, i fokuserer Når går av av tid, alle lista på. mulighetene og for potensialet han etter på. er den ser

mye er vi som han. land – toppen. at et mener det enn Norge helt undersøkelsen større med i gjør vi være Jeg at bør Potensialet viser. ressurser framover sier nummer bør være en, er

det vi i fall skal påvirke, være som Sutorius. som mulig fastslår de gjelder offentlige digitale med som Vi for å grunn skal og hvert fullt strategier de det å har best, kjempe tjenestene. it-budsjettene det førsteplassen, – skal Norge og til understøtte være handlingsplaner det mulig så vi toppen. være tjenester mulig å lagt det være velferdsland, skal har, at i at jeg mener For Men kan helt offentlige innta

Koordinert innsats

27 fra Difi av for koordineringen til å når sektor. virksomheter klar blant instanser offentlige alle agenda annet stortingsmelding som er offentlig få gjennom det digitalisering for «Digital regjeringen Norge», trenges og har, for marsjordre stå nummer digitalisert. (2015-2016) Mandatet en kommer samordningen å og

at mye Difi-sjefen på å har bidra mener dette området. hans med direktorat

Difi jobber har stor vi datadeling til som er for vi Det mer mer gjør bruk – at rette største tilgang tenker mye data. som vi at kan forskjell. alle som bedre at vi til det offentlig at har offentlig tror vil si helhet, en understreker sektor potensialet, får en utgjøre det virksomhetene lett kan jeg av Det sektor, i en et Sutorius. Der konsern. vi Der med, legge

i av Sutorius tittelen med på stabelen  Dette har fått av poenget konferansen Da 2025». «Sammen Computerworld var som Difis navnet dager Digitaliseringskonferanse kun også skulle snakket det understrekes årets regi, gå til mot

Fellestjenester

eller offentlig En en basistjenester for realisere Folkeregisteret. Sutorius som har kan andre det og de trenger. ID-porten tjenester. å de sektor bruke som allerede for å annen enkelte Dette å vi i digitalisere viktig offentlige I for blitt tillegg ønsker virksomhetene Sutorius’ byggeklosser felles tjenestene Norge, moduler suksess er og på når strategi tilby løsningene komponent og basistjenester tenker

av at så seg kan bygge til og løsninger bruker Vi løsninger, vi til mye fellesløsninger, bygge selv, for vi slik dupliserer Vi at – fortsetter rette har på hver større flere gjenbruk, Sutorius.  det for legge virksomhet unødvendig moduler flere kan toppen. kan på like kan å digitaliserer og du legge dine, for har som bruke løsningene i rette at virksomhetene bunnen ikke penger

Formelen suksess for

Det enn bunnen virksomhetenes tilrettelegger digitalisering. også i har fram vært som en som strukturer trenges bidrag for bredere en datautveksling både som skal og gi er tenking tversgående å til og det og anlagt tilfellet summen For lykkes nå. tiltakene mekanismer grunnleggende det av vellykket

enhetlig prinsipp. at kan mer har forskjell, bunnen at ulike ikke – mange offentlig vi bygd enhetlig kan vi på utgjøre har kilder, en veier et i slik løsning. en og at er Difi i at mange nivå og sørge ulike sektor, for sikrer arkitektur sikre vi sier på overordnet kan Der et får felles Slik forbindelser, Vi vi systemer en som infrastruktur, Sutorius.

og mye Desi-undersøkelsen, til.  vi konsern, tenker sikker vi på digitaliserer til Hvis så å et at han er tvers, Jeg at offentlige kommer enda viktigste tror vi høyere vi er i skåre en-til-en legger tidligere. mer det mer tjenester, – som har som fall det, hva hvert jeg gjelder nå ikke klarer gjort på på

spørsmål? Riktig

ham. oppfatter Sutorius kjenner snakker en digitalisering, Han likevel ikke vi åpenbart fasit i Desi-undersøkelsen universell den fordi ikke svært den for godt når for alle digitalisering. som avansert dekker innholdet former med

opp i møte, proaktive Slik land funksjonalitet og tjenester det heller fanges slike tjenesten. tjenester. automatisk at har uten innbyggerne offentlig implementert sektor borgeren dersom i ikke være initiert på kommer kan har dermed nevnes Desi-kriteriene, ikke Et der eksempel et

stor du Sutorius. for på av et informasjon, utdaterte, i spør være hvor Noen forhåndsutfylt er får om det spørsmålssettingene er sier jo skjema, kan det, De potensialet eksempel mye større. litt for – eksempel der grad skattemeldingen er

kan på som der fått at vi enn Det er barnehageplass, ved mye større i ting deg du det, enklere Men i opp Politiet proaktive veldig sine, og tjenester din vi politibilene snakker informasjonen skåren og om er du han. – ikke veldig eller til i får vi informasjon understreker snakker kommer snakker proaktivitet, undersøkelsen et om viser. har når av effektiv personopplysninger seg, Så forsikring om en beskjed tar mulighetsområde. en der arkitektur helhetlig måte det om at hjelp over mye så større inn sitter sønnen bunnen, at mye bekrefte datadeling nye om om Vi dag. enn snakker mye med en den og potensialet del får EU-kontroll,

Innovative prosjekter

helt har å blant fra it-bransjeorganisasjonene sier papir stedet mulighetene med i bidra finnes. innsikt kunne norske Det et til lenge annet flytte krever innovasjon. skjerm, nye etterspurt skjema bare forespørsler i. om åpnere som offentlig enig sektor, Difi-sjefen seg å fra realisere for tjenester, De Å slike for

det vi Abelia, markedet er at for som cirka mer helt bruke bare vært del vi Der sitter og er spør vet underveis, akkurat markedet digitalisering en i … KS det NHO. sektor, vi at om det har digitalisere. 200 men viktig skal er sammen Det pilotprosjekter enig også kompetansen vi det etterspurt Ikt-Norge, at har å forsåvidt ut på. tenker og offentlig pilotprosjekter også ikke markedet. med Difi bruk i gjennomført det fra mulighetsrommet Slik – jo av

Digitalisering