Digitalt bakkenett gir bedre tv-tilbud for alle

Digitalt bakkenett gir bedre tv-tilbud for alle

26. februar sa Stortinget ja til digitalt bakkenett, men Computerworlds Michael Oreld er fortsatt skeptisk. NRK og TV2 er på jakt etter distribusjonsmakt i den norske tv-verdenen, hevder han i en kommentar på papir og nett.
Hva er distribusjonsmakt? Jo, det er muligheten til å utnytte en maktposisjon til egen fordel på tvers av brukernes preferanser.

Det er hva RIMI-Hagen & co gjør når de plasserer melken innerst i supermarkedene for å kunne friste kundene til all verdens impulskjøp på vei til og fra varene alle skal ha tak i. De norske frikanalene - NRK, TV2, TVNorge og TV3 - er melken i fjernsynsverdenen.

De står til sammen for over 90% av nordmenns tv-seing. Ved å gjemme dem bakom lag på lag med betal-tv-kanaler i en elektronisk programguide kan tv-distributører håpe at de vil klare å lokke brukerne til å velge andre innholdstilbud i stedet som de selv ville tjene mer på å selge. Å gjøre det vil være å utøve distribusjonsmakt.

Jeg har full forståelse for at Michael Oreld er kritisk til aktører som utøver distribusjonsmakt. Men det er monopoltilstander og ikke fungerende konkurranse som skaper grunnlag for slik maktutøvelse.

Det er over 20 år siden NRK var noe monopol ) og i løpet av disse årene har 70 prosent av Norges husstander skaffet seg kabel eller parabol for å få tilgang til flere kanaler enn de få som er tilgjengelige for alle via dagens analoge bakkenett.

I dag har vi i stedet fått UPC og Avidi som de facto kabel-tv-monopoler innenfor hver sine områder av landet ) og Canal Digital og Viasat som mektige aktører innenfor satellitt-tv. Terskelen for å skifte leverandør av multikanal-tv har til nå vært så høy at det i praksis har skjedd i liten grad. Dermed kan aktører doble priser på sine grunnpakker ) slik både UPC og Canal Digital nylig har gjort ) og yte dårlig kundeservice uten at misfornøyde brukere kan gjøre stort med det.

Denne situasjonen endrer seg med utbygging av et digitalt bakkenett og etableringen av Norges televisjon som en alternativ leverandør av de15-18 norske, nordiske og utenlandske tv-kanalene publikum helst vil se.

Det er et tilbud man vil kunne få tilgang til bare med en vanlig veggantenne og en digital-tv-boks og eventuelt et par betal-tv-abonnementer til konkurransedyktige priser. Det vil skape reell konkurranse og tvinge alle tv-distributører til å konkurrere skikkelig på innhold, pris og brukerservice for å holde på og verve nye abonnenter.

I denne situasjonen vil det straffe seg å tilby mindre brukervennlige programguider enn konkurrente-ne. Det er noe både brukerne og ledende norske innholdsaktører som NRK, TV2, TVNorge og TV3 vil tjene på.

Utbyggingen av et digitalt bakkenett vil skje uten en krone i statsstøtte. Hvorfor skulle da Staten si nei til et tiltak som gir distriktsNorge et bedre tv-tilbud og sentrale strøk økt konkurranse til brukernes beste?

Fordi Norges televisjon kan gå dårlig og NRK må gå til Staten for å få dekket sine tap, mener Oreld. Nei, tapene begrenser seg til maksimalt 100 millioner kroner i egenkapitalinnskudd i NTV. Utover det har NRK og TV2 forpliktet seg til å kjøpe sendekapasitet for sine tv-kanaler i det digitale bakkenettet i 12 år framover. Det representerer ingen risiko, om man ikke tror at disse kanalene vil bli nedlagt med det første.

Michael Oreld har festet seg ved at Norges televisjon vil bygge ut det digitale bakkenettet til minst 92% husstandsdekning og dekke de resterende prosentene via satellitt. Hvorfor ikke la satellitt dekke alle de 30% som i dag tar inn analoge bakkesendinger?

For det første er det ikke mulig. Det finnes flekkvise satellittskygger over hele landet som uansett må dekkes med bakkesendere og dette utgjør i seg selv en utbygging som nærmer seg en full bakkenetts-utbygging. For det andre mister man da konkurranselementet som har en egenverdi for brukerne. Og for det tredje glipper man da på mobil tv-mottaking som det blir ledig frekvens-kapasitet for fra 2008 og som bare er mulig å støtte med bakkesendere.

Når nå Stortinget har gitt klarsignal for utbygging av digitalt bakkenett, er tiden inne for å se på dette prosjektet som det det er: Et stort norsk IKT-prosjekt under planlegging som vil skape betydelige positive ringvirkninger i hele IKT-bransjen ) gjennom økt virksomhet for leverandører, mer ressurser til digital utvikling for norske innholdsaktører og et generelt markedsløft i brukerinteresse og bruksmuligheter for digitale medier som nå vil nå ut til hele befolkningen.

Omkring den prosessen vil Computerworld forhåpentligvis få mye å skrive om etter hvert som hjulene settes i bevegelse i løpet av de kommende par årene.

Rolf Brandrud,
Informasjonsansvarlig i Norges televisjon