Digitalt erobrer kinobransjen

Digitalt erobrer kinobransjen

George Lucas vil satse rent digitalt når han lager neste Star Wars film. Det kan bety at elektronisk kino er på full fart inn i det globale filmmarkedet.
Når filmmekkaet Hollywood ønsker en ting, følger resten av verden etter. Rundt 200 kinoer globalt, har til nå anskaffet digitalt visningsutstyr. Blant dem er Bergen og Trondheim kino.

Umulig til ordinær drift

--Så langt har vi vist både "Starwars" og siste "Ringenes Herre" digitalt. Erfaringen er veldig bra, men prisene er foreløpig så høye at det er ikke mulig å utnytte filmframvisningen til ordinær drift. Vi anser derfor installasjonen kun som del av et ledd i den videre utvikling, sier administrerende direktør for Bergen kino, Stein Sandvik.

Og direktøren gjør rett i å henge seg med digitalbølgen på et tidlig tidspunkt. I følge kinoteknisk konsulent i Film og Kino, Rolv Gjestland, vil digital filmteknologi få et gjennombrudd på det norske kinomarkedet og kanskje allerede innen fem år.

--Men veien fram til en standardisering av teknologien og finansieringsmodeller for digital kino ligger foreløpig et godt stykke fram i tid, sier Gjestland.

Dyrt og dårligere?

Digital kino innebærer at filmvisningen går via en gigantisk harddisk i stedet for mekanisk fra en filmrull slik den gjør i dag. Kvaliteten for elektronisk visning er ifølge Gjestland foreløpig langt underlegen den tradisjonelle 35 mm framviseren. Anskaffelse av elektronisk utstyr betyr dessuten millionutgifter for norsk kinobransje, hvis økonomi ikke akkurat er på topp.

Så hva er egentlig poenget med å spandere millioner på en ny framviser som til og med gir dårligere skjermkvalitet enn den som brukes i dag?

--Digital kino åpner for større fleksibilitet og økt tilgjengelighet på filmene. Det er ubegrenset hvor mange kopier som kan lages av en film uten at det går utover kvaliteten. Dermed vil alle kinoene i landet vil få tilgang på filmene samtidig. Med muligheter til å både hente og se filmer når som helst uten å være bundet opp til spesifikke tidsrom å vise filmene før den går videre til neste kino, vil langt flere få muligheten til å se dem. Slik det fungerer i dag er filmkopier en mangelvare og bare et begrenset antall kinoer får med seg de store filmene. Ved digital framvisning vil filmene være like bra uansett hvor mange ganger de er kopiert. Bildet står bom stille uten flimring og slitasje, sier Gjestland.

Bedre utstyr

Han hevder kvaliteten på de digitale filmprojektorene etter hvert vil bli gode nok til å erstatte 35 mm filmene, slik at både bilde, oppløsning, fargespekter og kontrast blir den samme, om ikke bedre.

Spørsmålet er når det vil skje og om norske kinoer vil ha økonomi til å klare overgangen. Ifølge Gjestland ligger utfordringen i å fordele kostnadene mellom kinoene på den ene siden som må øse ut penger til nytt digitalt utstyr, samt distribusjons- og og produksjonssiden som vil spare penger på utviklingen.

Prisene droppes med utviklingen

--SMPTE (Society of Motion Picture and Television Enigeneers) jobber med å standardisere en teknikk som er unik for hele verden. Det er i seg selv et svært møysommelig arbeid med tanke på alle aktørene som er involvert, og bremser den videre utviklingen. Men når produksjonsvolumet stiger, vil det være mulig å få anskaffe utstyr på 2 k nivå til rundt en million kroner. Det legges opp til to ulike nivåer, 2k eller 4k. Foreløpig er bare 2k tilgjengelig. Men når kvaliteten øker vil prisene droppes og utviklingen få fart på seg, sier Gjestland.

England og andre land har begynt å vise dokumentarer og etniske filmkonsept digitalt. I Danmark har tre kinoer slengt seg med på den elektroniske filmutviklingen med stor entusiasme. Blant norske kinoer har både Bergen og Trondheim testet digitalt filmutstyr. Det globale kinomarkedet er dermed på god vei til å erstatte den 35 mm gamle filmrullen med gigantiske hardisker på 4000 Gb.