Dot-comeback?

Dot-comeback?

Leder i Computerworld nr 9, 12. mars 2004
I år vil flere it-selskaper inn på Oslo Børs. Vi må tilbake til dot-com-tiden for å finne et tilsvarende rush. Investorene løsner på sine pengesekker, og er på jakt etter spennende teknologiselskaper som kan få de investerte midlene til å yngle.

I optimistiske spiretider er det vel nesten som å banne i kirken hvis man heiser en forsiktig pekefinger og sier; husker du dot-com tiden? De aller fleste vil si ja, og at vi absolutt har lært. Spørsmålet er hvor lang tid det tar før gammel visdom er kastet på båten?

Svaret er antakeligvis, ikke altfor lang tid. It-bransjen er verdens mest optimistiske bransje som ser muligheter langt heller enn begrensninger og problemer. Det er absolutt et gode, men i kjølvannet av den grunnleggende optimismen blir det ofte liggende en rekke lik.

Investorene som igjen har begynt å banke på dører hos it-selskaper med potensial, er ikke snille onkler hvis eneste ønske er at de som eier og jobber i selskapene skal opp og frem, og gjerne også bli rike. Investorene er beinharde kapitalister som skal ha avkastning.

Selskapenes egne planer om trinnvis vekst og forsiktig utvikling kan fort bli kastet på båten. Mange investorer er utålmodige og med eiermakt kan mye rart skje. Det som er bra for kortsiktig gevinst er ikke alltid like bra for selskap, ideer og langsiktige muligheter.

For hver tiende som lykkes vil det være det mangedobbelte som ikke gjør det. Kapital trenger teknologi og teknologi trenger kapital, men det er ikke alltid de trekker i samme retning.

At optimismen hos pengefolkene gjør it-bedrifter attraktive igjen er flott, men de mange håpefulle bør for alles del friske opp lærdommen fra dot-com-årene: Det går heller til helvete enn til himmels.