Lykkelig i fjellhallene

RENNESØY/OSLO: - Hmm ...

Administrerende direktør Knut Molaug og driftsdirektør Tor Kristian Gyland fra Green Mountain Data Center på Rennesøy, like utenfor Stavanger, har fått spørsmålet om hvem som er hovedkonkurrenter i landet. De kommer frem til at de egentlig ikke har noen. Det eneste som ligner måtte vært Evrys datasenter i et fjell på Gjøvik, men det er liksom ikke helt sammenlignbart, mener de.

- Men hva med prosjekter som for eksempel Lefdal og Rjukan? Dette er jo også tiltenkte datasentre i gruver, akkurat som dere?

- De er gruver, poengterer Gyland.

- Vi er et datasenter.

I mai åpnet det gamle militæranlegget offisielt med datasenterdrift. Det er Green Mountain som står bak, og bak dem igjen står det pengesterke eks-shippingselskapet, nå eiendomsselskapet, Smedvig. Senteret har allerede fått kunder. Tre har flyttet inn, tre til er på vei.

Samtalene med potensielle kunder er visstnok mange, aktørene har sansen for Rennesøy-konseptet. Et eget London-kontor, med to ansatte har Green Muntain opprettet for å fri til nye kunder.

Siste kjente stornavn på blokka var DNB, en solid fjær i hatten for datasenteret. Kontrakten strekker seg over 21 år. Men så langt mener altså Green Mountain at de rett og slett mangler konkurrenter - selv om det finnes lignende planer fra andre selskaper, andre steder i landet. Lefdal og Rjukan er to stikkord.

- De er ikke bygget og har heller ingen signerte kunder. De venter på sin første kunde for å få penger til å bygge, men det er ingen kunder med vett som vil binde seg til et datasenter som ikke er bygget. Vi har hatt den fordelen at Smedvig er en sterk eier med kapital som sa seg villige til å bygge uten at det eksisterte signerte kontrakter, sier Gyland.

- Så dere mener alle andre datasenter-prosjekter er luftslott?

- Det finnes noe vi kaller Powerpoint-prosjekter. Med det sagt, håper vi jo at også de klarer å komme seg i drift, skyter Molaug inn.

Ideell nasjon

For et par år siden skulle svært mange plutselig lage datasentre. CERN hadde vokst ut av sine sentre, og jaktet på nytt sted. Norge fristet dem. Samtidig var nordmenn særdeles fristet av CERN, de nærmest siklet over vitenskapsbastionen som sendte atomer rundt i partikkelakselleratorer og forsket på ubegripelige emner som mørk masse. CERN ville vært den ultimate pilot-kunden, mente de norske datasenter-prosjekt-eierne, mange av dem sa gjerne ting som "CERN vil sette Norge på verdenskartet som datasenternasjon". Facebook og Google var blant andre interessante storkunder som jaktet på datahaller til rett pris. Selskapene med datasenterplaner hadde ikke hatt noe i mot å ta til takke med disse heller.

Blant prosjektene var blant annet nevnte Green Mountain i gruver på Rennesøy. Og så hadde man Lefdal Mine Center i de gamle Lefdal-gruvene ved Måløy. I Rjukan var det to prosjekter, gruveprosjektet Rjukan Mountain Hall og bygningsprosjektet Rjukan Technology Center ved Hydroparken. Prosjektene ble senere slått sammen under navnet "Nydro".

Entra Eiendom ville gjerne bygge i Fetsund, men solgte senere 67 prosent av prosjekt-aksjene til Lefdal Mine Center, og noe senere de resterende eierpostene til Digiplex, etter press fra Evry, som har signert en 20 års driftsavtale med datasenteret. I starten av 2012 kom også Bulk Eiendom, som sammen med partnere etablerte prosjektet Infragreen, som skulle bestå av datasentre i tilknytning til industritomter som Norske Skogs Saugbruks ved Halden og Norsk Hydros Hærøya ved Porsgrunn.

Om man skal trekke ut én ting de alle sa, var det at Norge er en ideell datasenternasjon. Vi har stabile politiske forhold, stabil krone, er utsatt for få naturkatastrofer utover stiv kuling utsatte steder langs kysten - og på strøm er vi overlegne alle andre land. For det første er strømmen grønn, 98,5 prosent av den er generert av vannkraft. Og det er nok av tilgang til strøm, så prisene er i det store og hele stabile og rimelige sammenlignet med de fleste andre land.

I tillegg har vi et moderat klima. Det har ikke manglet på kreative måter å kjøle ned datasentre på ved å ta naturen til hjelp. Både Lefdal og Rennesøy-gruveprosjektene baserer seg for eksempel på fjorden utenfor, som nede i dypet har en stabil temperatur rundt åtte grader. Det gir fin strømbesparelse, for sistnevntes del gir 1 kW energi 100 kW kjøling.

På landet

Skal du til Rennesøy for å få en omvisning på datasenteret i de gamle Nato-hallene, må du kjøre ut fra Stavanger, følge E39, kjøre gjennom to undervannstunneler av respektabel dybde, forbi flere tusen liter fårikål og et titall tonn med biff og gjennom et landskap av bondegårder og jorder, så er du der. Dette er landsbygda, ingen tvil.

- Vi har plassert ut kyrne for å skjule datasenteret, fleiper Molaug i det en gedigen ku må vike for taxien.

Inntil 2009 ble det oppbevart ammunisjon og torpedoer her, men nå er gruvene fulle av elektrikere, byggingeniører og andre arbeidsfolk. Alt militæret lot være igjen var ett enkelt tomhylster til et gevær, en drøss lysstoffrørslamper i taket og grelle farger på veggene.

Det er litt av en prosess å komme inn. Flere ganger må man frem med adgangskort og taste koder. Man vet man omsider er i ferd med å entre selve senteret når man må forsere en enmanns sylinderformet sikkerhetssluse der også fingeravtrykket må godkjennes.

Der inne er luften litt pussig. En av fordelene ved å bruke en gammel Nato-gruve som dette, er at de kan tynne ut lufta. Det har de gjort. Oksygeninnholdet er 15 prosent der inne, mot normalt 21 prosent. 15 prosent tilsvarer lufttrykket på 3000 meters høyde, og ettersom disse gruvene nesten ligger på havnivå, gir det den fiffige effekten at ting ikke kan ta fyr, ettersom flammer krever mer oksygen for å blusse opp. "Hypoxic", kalles opplegget, men dessverre blir vi ikke gitt noen praktisk demonstrasjon.

Selve datasenterhallene på andre siden av sikkerhetsslusen består av sterile og anonyme korridorer med rom på rom plassert bortover, ikke ulikt en lang leilighetsoppgang, et kontorbygg eller hotell. Rommene, som alle er på venstre side, kan selskaper leie. De får nettverk og strøm, og tar i all hovedsak med severe sine selv.

Det er seks haller, tre i bredden, to i høyden. Totalt er arealet over 21.000 kvadratmeter Ikke alle hallene er helt klare til å få serverbesøk. I den ene korridoren, den som ser mest ferdig ut, er det allerede kunder bak enkelte av de låste dørene. Tre kunder er i drift. De andre er under oppbygning, det ene rommet mer uferdig ut enn det andre.

Men det går unna i svingene. I det ene halvferdige rommet er gulvet plass, men det eneste som ligger på gulvet er foreløpig arbeidslys og strømbokser som formodentlig skal opp på veggene. Her skal kunden inn allerede i november. I naborommet mangler til og med gulvet. Kunden her skal på plass rundt årsskiftet.

Også er det disse andre hallene, da, som ikke foreløpig har blitt inndelt i rom og korridor en gang. De ligner mer på en uferdig t-banestasjon, bare uten skinner. Det er nokså høyt under det buende taket, og langt bort til andre enden. Det lukter nakent fjell. I overgangen mellom hallene kan du tidvis sågar skimte fjell også.

- Vi startet drift i mai i år, men det er relativt beskjedent foreløpig. Vi forventer kontinuerlig bygging de neste fem til sju årene, sier Molaug.

CERN ikke lenger viktig

Han har tidligere i Computerworlds spalter erkjent sin stolthet over at DNB nylig har signert seg inn hos dem - i en 21-årig kontrakt. Ikke bare er det en "endorsement" som kan gjøre at resten av finansbransjen tenker i de baner, det er også et faktum en 21-årig kontrakt lett blir til det mangedobbelte om alt funker som det skal. For har du først flyttet inn i et datasenter, er terskelen høy for å flytte ut igjen. Flyttekostnadene overstiger leie av en gjennomsnittlig flyttebil fra Bislett Bilutleie med god margin.

- Ja, DNB er en viktig kunde. Vi er jo i en liga av kritisk samfunnsinfrastruktur, sier Molaug.

- Har dere meldt dere med i Norcerts digitale varslingsinfrastruktur (VDI)?

- Nei, ikke ennå, sier driftsdirektør Bjørkedal.

Når alt kommer til stykket er han mer bekymret for de fysiske farer.

- Det er det som er den plausible faren for oss. At noen vil bryte seg inn fysisk. Cybersikkerheten ordner jo kundene selv.

Utover mye omtalte DNB er det på det rene at Atea er blant de øvrige kundene. Ellers er det stort hemmelighetskremmeri rundt hvem som pakker serverne og flytter til landet.

- Dere føler altså ikke noe konkurranse fra andre norske datasenter-aktører. Hva med internasjonale aktører? Det erkenorske selskapet Opera flyttet jo sine servere til datasenter på Island, og den store gullfuglen CERN etablerte seg i Ungarn?

- Island har et konkurransefortrinn i billigere strøm, men etter vulkanutbruddet har folk blitt litt skeptiske. Island er mer utsatt for naturkrefter. Når det gjelder CERN stemmer det at vi ønsket at de skulle velge Norge, men nå er det ikke så farlig lenger.

- Så dere har ikke lenger lyst på CERN?

- Nei, nå har vi jo kunder i datasenteret. CERN hadde vært fin som referansekunde, men de ville helst ikke betale så mye. Når alt kommer til stykket vil vi heller ha kunder som betaler vanlig pris, påpeker Molaug.

Green Mountain har også plass til å vokse på. Et par steinkast bortenfor er det to haller til. I tillegg påpeker Molaug at de er villige til å vurdere etablering av datasenter også andre steder i landet, om behovet er stort nok.

- Vi har ikke nødvendigvis sett ut noe spesifikt, først må vi få suksess her.

LES OGSÅ:

LES OGSÅ: