Sju norske datasentre vil ha Cern

Computerworld har tidligere skrevet om at Norge kjemper en kamp for å få forskningslokomotivet Cern (Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire) til å flytte inn i norske datasentre.

Etter en periode med stilletid, begynner ballen nå å rulle igjen. Forrige uke var representanter for den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning i møter i Norge.

Sju norske aktører

Ikt-Norge er organisasjonen som nå forsøker å geleide ballen mot 16-meteren i håp om skåring. Generalsekretær Per Morten Hoff, som deltok i Cern-møtene, betegner prosessen som «veldig spennende». For tiden er hele sju norske aktører med på Cerns liste.

- Noen vil nok falle fra her – vel å merke vil ikke Cern flagge favoritter – men det de har sett og hørt fra norske aktører har de sagt har vært spennende og imponerende. Vi får håpe det er mer enn høflighetsfraser, sier Hoff til Computerworld.

Hoff mener samtalene har påvist sammenfallende behov. Cern vil ikke bygge eget, men heller flytte inn i et eksisterende datasenter. Samtidig trenger Norge et nytt datasenter til egen forskning. Computerworld har tidligere skrevet at Universitetet i Oslo er bekymret for kapasitetsproblemer for sine eksisterende it-fasiliter.

- Forskningen i Norge - universitetssektoren, universitetssykehus og andre institusjoner som genererer mye data - må løse betydelige infrastrukturproblemer i løpet av ganske kort tid. Potensialet er der for å gjøre noe sammen med Cern, mener Hoff.

Minefelt med statsstøtte

Cern vil gjerne ha økonomisk drahjelp til virksomheten, men finansiering av datasentre har vist seg å være et ømtålig tema for EFTAs overvåkningsorgan, ESA.

For tiden pågår det dialog med institusjoner som Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Statlig finansiering er også ønskelig, og det har utviklet seg større forståelse for dette i løpet av prosessen, ifølge Hoff. Kunnskapsdepartementet skal ha fått øynene opp for at den ledende forskningen som drives i Cern, kan komme Norge til gode.

- I tillegg til statlig finansiering for selve senteret, ønsker Cern et samarbeid med norsk forskning og universitetssektor. Noe kan finansieres over statsbudsjettet, men det vil ligge markedsøkonomiske prinsipper til grunn, mener Hoff.

- Hvor mye snakker vi om?

- Vi har regnet mye på det. Det går rykter, som riktignok ikke er bekreftet, om at Finland stiller med støtte i størrelsesorden 70-100 millioner kroner. En kan rett og slett ikke gi direkte statlig støtte, men forskning og utvikling er unntatt i regelverket, så her ligger det en mulighet. Finland har definert industrien som omstillingsindustri, påpeker Hoff.

Hoff understreker at Norge har naturgitte fordeler som taler til vår fordel.

- Cern ønsker å se på totalkostnad med tanke på langsiktig flytting og investering, og da er det svært viktig at det her i Norge er lavere strømkostnader enn i Finland og Sverige, sier Hoff.

Neste skritt: 20. mars

Utover de norske sju aktørene sies det å også være et prosjekt i Sverige, et prosjekt i Finland, et i Polen og potensielt flere i Spania som er på Cerns liste.

For Hoffs del spiller det ingen rolle hvor Cern eventuelt havner, så lenge de velger Norge.

- Hvor er ikke viktig for oss, men at vi greier å få det til og samtidig får løst de nasjonale problemene vi har og de utfordringene Cern har.

- Det som blir spennende nå, er å koke et godt konsept. Vi jobber med en del toneangivende aktører i forskningsverdenen og fra universitetssektoren, og ber myndighetene om å følge sporet videre.

Rundt 20. mars skal styret og finanskomiteen i Cern beslutte om de skal gå videre når det gjelder utsetting av datasenteret sitt.

- Hvis det blir med de interessentene som har vist seg i Norge og i andre land, blir det da det jeg vil kalle en «anbudsrunde», som er en mer spesifikk runde to, før det til slutt blir en «finalerunde», sier Hoff.