Slik blir Forsvaret treffsikkert med Itil

Slik blir Forsvaret treffsikkert med Itil

Norge deltar sammen med ni andre land i Nato for å gjøre alliansen mer dynamisk i de nye forsvarsoppgavene.

Nye oppgaver i en ny global virkelighet endrer hvordan Forsvaret løser sine oppgaver. Krav til fleksibilitet og målsikkerhet krever en tjenesteorientering og endringshåndtering.

Itil har vært i it-bransjen noen år, og suppleres av andre prosesser. En av de mest interessante er MAJIIC-prosjektene i Forsvaret, der deltakerland fra Nato skal endre måten organisasjonen drives innenfor informasjon- og etteretningsområdet. Det er snakk om å se på hvordan de militære organisasjonene skal skifte fra låste prosesser og tungt fundamenterte prosedyrer til tjenestekataloger og endringshåndtering. Målet er naturlig nok mer treffsikre beslutninger for operasjonene til alliansen.

- Målet for denne prosessen er blant annet å oppnå felles mål gjennom kunnskapsdeling, kunnskapsledelse og frihet til innovasjon. Tanken er å utvikle tekniske og funksjonelle prosedyrer for at enkeltmoduler innenfor forsvarsorganisasjonen skal kunne koples på nye måter for å løse en større og mer variert mengde oppdrag, sier oberstløytnant Arle Brustad. Han er sjef for den norske fagmilitære delen av prosjektet, som utføres i samarbeid med Forsvarets Forskingsinstitutt på Kjeller. 

Forsvaret er sannsynligvis den eneste bransjen hvor bruken av TBF-er (Trebokstaversforkortelser) i enkel og dobbel utgave er mer utbredt enn i it-bransjen. MAJIIC står for Multi-Sensor Aerospace/Ground Joint ISR Interoperability Coalition. Det er et samarbeid mellom ni av alliansens medlemsland, med en teknisk støtte i NATO C3O. MAJIIC 1 gikk fra 2006 til 2010, og ble videreført i MAJIIC 2 fra 2010 – 2015.

Oversikt og samkjøring

Oppgaven til dette prosjektet isolert sett er å få til en samordning av alle observasjoner som gjøres slik at militære enheter kan være ha best mulig beslutningsgrunnlag under operasjoner. Dette innebærer at observasjoner fra kamera og andre sensorer hos soldater på bakken samordnes med informasjon fra observasjonsposter, overvåkingsfly og kilder som radar og værmeldinger.

Målet er at all informasjon samles inn, analyseres og presenteres med mulige handlingsalternativer for enhetene.  Målet er å redusere feil, som for eksempel å ramme sivile når det er militære mål som gjelder.

Prosedyrene er allerede prøvd ut i Afghanistan og under bistanden til Libya på vegne av FN i fjor vår og sommer.

- Del 1 av prosjektet ble frigitt til bruk i 2007. Det har allerede hatt sporbar nytte og effekt. Vi i Forsvaret kan det der med å ha gode og strikse prosedyrer for alle deler av virksomheten. Men verden og teknologien utfordrer oss, og gir nye muligheter som krever en ny innstilling til endring og fleksibilitet, poengterer Brustad.

- Vi ser en overgang fra analoge systemer til ny teknologi som er tilpasset endring. Det innebærer å se på organiseringen, men også å etablere felles standarder for innpassing og grensesnitt. Slik kan alle land i alliansen bidra med sine ressurser etter behov og tilgang. Oppgaver som må løses kan dermed raskt settes sammen og være klare på kort varsel.

Enkel og raskt

Han peker på at dette var nødvendig i Libya. Selv om dette ikke var et Nato-oppdrag, var det landene i alliansen som bidro mest og brukte felles tilpasset infrastruktur. Slik kom vernet av sivile på bakken raskt på plass.

Del 2 av prosjektet ble startet for to år siden.  Der ble målet formulert som at felles informasjon og etterretning i Nato i 2015 skal være skalerbart, fleksibelt og integrert for å støtte felles operasjoner

- Det er et ektefødt barn av finanskrisen. Alle landene i alliansen må ha et mer effektivt forsvar siden medlemsstatene må prioritere ressursene hardere.

Brustad forteller at grunnen til at dette prosjektet drives at et utvalg av medlemsland, er at det fort blir veldig tungt om alle 29 medlemsland skulle være med på et så detaljert nivå. Men resultatene skal kunne presenteres som anbefalt praksis som alle landene kan ta i bruk.

Flere sivile leverandører

Det er snakk om hele alfabetsuppen av it-trender de siste femten år samlet på et sted. I tillegg til Itil-elementene er det snakk om tjenesteorientert design (SOA), prosessmodellering (BPM), dataanalyse og predikering (BA/BI) og samkjøring- og informasjonsoptimering (IQM) fra COBIT.

Norske sivile leverandører involverer blant annet Kongsbergguppen, DNV og IBM.

- Dette er først og fremst et endringsprosjekt, og i mindre grad et teknologi-/utviklingsprosjekt. Det interessante er å se hvordan vi kan skifte en organisasjon fra å tenke at alt skal lages slik at det skal være mest mulig fastlåst og varig, til at alt skal lages slik at det kan endres. Det er snakk om å dele opp og definere tjenestemoduler og standarder for hvordan de skal passe sammen, forteller Stein F. Andresen i IBM. Han er ansvarlig for dette prosjektet i IBM i Norge.

Klar for en ny generasjon

Teknologiarkitekt Loek Vredenberg utdyper dette:

- Målet er at dersom ny teknologi kommer om et par år, skal den komme til en plattform som kan inkorporere og endre det som er nødvendig uten å måtte endre alt igjen. Forsvaret er gode til å bruke it, men det skortet litt på samhandling.

Samhandling bør være på plass for at denne prosessen skal fungere. Men også Forsvaret må ha et sideblikk på hvem som skal ha inn og tjenestegjøre. Eller for den saks skyld å rekruttere for en yrkeskarriere.

- Det kommer en generasjon med unge som er vant til samhandling. Utfordringen en militær organisasjon møter er å endres fra "need to know" til "respect to share", sier Brustad.

Les om: