Tårnets herrer på Gardermoen

Du vinker farvel til bagasjen ved innsjekkingen, og tenker kanskje ikke så mye over den før dere gjenforenes på destinasjonen. I virkeligheten har bagasjen en lang reise gjennom flere datamaskiner.

Med rundt 3000 bagasjeenheter passerende gjennom i timen, blir det for hektisk om ansatte skal overvåke all bagasjen. Datamaskiner er alternativet.

- Først går bagasjen din gjennom en maskin som tar røntgen i tre forskjellige vinkler. Deretter vurderer maskinen blant annet massetetthet, og hvis det likner noe mistenkelig går bagasjen ut på et sidespor hvor den sjekkes manuelt, sier it-sjef ved Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL), Tore Myhre.

Suspekt mat

Med sine 70 it-ansatte sørger han for at du kommer deg dit du skal, forhåpentlig når du skal. Med seg har han både driftsingeniører og it-teknikere. I tillegg til å ha ansvar for at flyplassen er som den skal, har it-folka på OSL også ansvar for drift av kontormaskinene til Avinors øvrige 45 flyplasser landet rundt.

Tilbake til bagasjebåndet:

- En del matvarer har samme tetthet som sprengstoff, så det går ofte ut på sidespor, sier Myhre.

- Og blir der luktet på av en sniffemaskin, sier kollega Bjørn Hovland, som er ansvarlig for radarsystemene.

For før du og bagasjen havner på flyet, må flyet ditt landes ved hjelp av radar. Det er her sikringsbygget kommer inn, bygget med det store tårnet.

Dirigerer

På en skjerm danser en mengde trekanter rundt. Det er fly som kretser i lufta. Et av dem er ditt. Idet flyet ditt forsvinner fra skjerm én, dukker det opp på skjerm to. Skjerm to er et bakkekart over landingsbaner og gater. Flyet ditt får beskjed om å kjøre til den mest hensiktsmessige gaten.

Når flyet kommer til gate, er det en laser som peker på nesen av flyet, og som dermed vet nøyaktig hvor langt det skal kjøre for at passasjerer skal kunne gå av og nye skal kunne gå på. På skjerm to kan man for øvrig også se når pærer har sluttet å fungere på rullebanen.

Et enkelt, men likevel komplekst system.

- Det er enkelt å bruke systemene uten for mye input. Flere enn to museklikk kan bli for komplisert, sier Hovland om systemene flygelederne bruker.

- Systemene er ren støtte. Man skal ikke grave seg ned i skjermen, sier Ketil Mosbakk, som er ansvarlig for selve framvisningssystemene, altså selve systemene flygelederne ser på.

Oracle-oversikt

Etter hvert dukker avgangen opp på en skjerm, og du får skriftlig beskjed om å bevege deg mot gaten. Men hvem holder oversikt over hvilket fly som er hvor og når?

- En Oracle-database holder oversikt over fly og administrative ting. Vi bruker til og med Oracle til det som styrer kommunikasjon, sier seksjonssjef for flynavigasjon, Jack Sandum.

Kommunikasjonen det siktes til, er noe OSL fikk lov til å kable når flyplassen ble bygget. OSL fikk dispensasjon fra daværende Televerket, og laget et eget telefonselskap. Selskapet selger tjenester til forretninger i selve flyplassen.

God utsikt

En hyggelig kvinnestemme snakker over høyttalerne. Flyet ditt skal snart gå. På forhånd har datamaskinen sørget for at det er personale på gaten som kan ta imot billetten din, og nå skal datamaskinene sørge for at du kommer deg trygt opp i luften. Flyet takser omsider mot sin rullebane, og følger de datamaskinstyrte lysene helt til enden av rullebanen idet nesen løftes opp.

Snur du deg nå kan det hende du ser enten Hovland, Mosbakk, Sandum eller Myhre ta et lite avbrekk i toppen av tårnet.

- Kontrolltårnet er det høyeste i Østlandet, så utsikten er upåklagelig, sier Myhre.