Vil eposten fylle 50?

Vil eposten fylle 50?

Epost har 40-årsjubileum i år. Men ekspertene strides om hvorvidt tjenesten noen gang blir 50. Gisle Hannemyr mener nei.

"Epostens dager er talte".

Det mener Gisle Hannemyr. Han er forsker, og en av it-Norges mest innflytelsesrike tenkere. Vi har, i anledning epostens førtiårsfeiring, kontaktet noen eksperter for å finne ut om epost varer evig. Kontakten har selvsagt foregått via epost.

- Den vil være et medium kun for spesielt interesserte allerede om fem til syv år, skriver han. Allerede i dag mener han å se at yngre nettbrukere velger bort epost, til fordel for andre kanaler.

Hannemyr mener eposten er for lite robust og for vanskelig å kombinere med sikkerhetsteknologi, som digitale signaturer og kryptering. Videre mener han det er altfor lett å misbruke eposten til ting som svindel, søppelpost og øvrig anerkjent lureri.

Pioner

En annen med svært nær kjennskap til epost her til lands, er det professor emeritus Pål Spilling. I 1975 brukte han epost for første gang, som en av de to norske deltakerne i det amerikanske internett-prosjektet. Wikipedia omtaler ham som en internett-pioner.

- Epost vil fortsette å bli brukt, men kanskje med økende funksjonalitet", mener han.

- Grunnen er at skreven informasjon er mye mer forpliktende enn muntlig kommunikasjon.

Vil bestå

Analytiker Peter Hidas i Gartner Group mener epost vil bestå, men at andre løsninger vil spille hovedrollen i bedriftsmarkedet.

- Epost er basalt sett et en-til-en-medium, løsrevet fra alt annet, mens det bedrifter har bruk for er samarbeidsverktøy for mange og integrasjon med de viktigste arbeidsprosessene, skriver han til Computerworld.

Epost er Hidas’ hovedkanal, der han mottar "sikkert 50 meldinger hver dag, selv om brorparten er uten verdi."

- Jeg er aldri blitt glad i sosiale medier, selv om jeg er medlem i et par av dem, det tar for mye tid. Epost er så rett frem, alle har det, skriver analytikeren.

- Har livets rett

Også Håkon Wium Lie, av Wikipedia beskrevet som en "vevpioner", og ellers teknologidirektør i norske Opera, har klokkertro på at eposten vil leve lenge.

- Jeg er kulturkonservativ på meldingsfronten: Epost vil leve lenge, langt lengre enn mange av de nyere, mer flyktige informasjonsformer, skriver han.

Fordelene han ser er at epostene enkelt kan arkiveres - selv har han "ganske komplette arkiver" helt fra 1989, da han innså at epost er noe man bør ta vare på, og til dags dato. Øvrige fordeler er at de elektroniske brevene kan lastes ned asynkront og ha en meningsfull lengde.

Ulempene han ser er spam, store vedlegg - han er av den mening at vedlegg aldri burde vært oppfunnet og at folk heller burde sende lenker til dokumenter på webben, samt at man ikke har klart å bli enige om sitater skal stå over eller under ens egne kommentarer. Selv er han en ihuga forkjemper for det som ofte kalles "quoting-regler" blant epost-puristene, der du blant annet ikke skal skrive svar over spørsmål som blir stilt i en epost fordi leserekkefølgen i så tilfelle ikke blir logisk.

Treghet

Forfatter og foredragsholder Eirik Newth er langt på vei enig i at eposten vil leve videre.

- Epost vil finnes av samme årsak som at vi fremdeles bruker papirpost: det er treghetsmekanismer i teknologiutvikling som fører til at teknologier lever side om side i lang tid snarere enn å erstatte hverandre, skriver Newth.

Selv bruker han mye epost for å kunne samle all kommunikasjon i forbindelse med frilansvirksomheten på ett sted. Epost er fremdeles raskere, sikrere, mer stabilt og fleksibelt enn alternativene, mener han - pluss at epost har den kritiske fordelen av at han fortsatt har tilgang til sine data om han blir sperret ute av en leverandør.

- De viktigste brukerne vil være private og offentlige virksomheter som har interesse av å ikke la sensitiv informasjon gå via proprietære og overvåkede systemer som Facebook og Twitter, skriver Newth.

Les mer om epostens fremtid i ukens Computerworld på papir.

Les om: