Dust eller idiot - kan du data?

Dust eller idiot - kan du data?

Aftenposten kaller dem duster, NTB kaller dem idioter. Hvem er de? Hva er det de ikke kan? Hvordan kan man påstå slikt? Hvor mye koster dette for individ og samfunn?
Resultatene fra flere hundre tusen tester gir Datakortet et unikt grunnlag for å uttale oss om datakompetanse. Vi karakteriserer ingen ved uttrykk som "dust" eller "idiot". Disse uttrykkene fremkom ved at redaksjoner i ulike media ville "sprite opp" en artikkel om manglende datakompetanse basert på tall fra Datakortet.

I våre moderne samfunn har vi operert med følgende fire såkalte basisferdigheter; lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. I de senere år har det blitt tydelig at det moderne menneske ikke klarer seg uten en ny ferdighet; nemlig den digitale ferdighet.

Andre uttrykk som høres i samme sammenheng er digital kompetanse, dataferdighet, IKT-kunnskap osv. I EU snakker man tilsvarende om it-skills, it-literacy osv. Datakortet har i samarbeid med sine søsterorganisasjoner i en rekke land utarbeidet en detaljert beskrivelse av dette nivået som kalles eBorger eller eCitizen. Her har man konkret definert en rekke områder man må beherske for å kunne si at man innehar den fente basisferdighet.

På tilsvarende måte som uttrykket analfabet brukes om man ikke behersker en eller flere av de tradisjonelle basisferdigheter begynner også uttrykket "digital analfabet" å få utbredelse. De offentlige skoler har tatt ansvaret for å utdanne oss i basisferdigheter som lesing og regning. Det finnes sågar god dokumentasjon av vellykketheten av denne opplæringen i form av eksamensresultater fra grunnskolen. Det offentlige skoleverket har ikke tatt ansvaret for vår datakompetanse.

Den beste dokumentasjon på denne kompetanse finnes gjennom flere millioner tester i regi av systemet rundt European Computer Driving Licence. Datakortet er operatør for dette systemet i Norge. Via et nettverk på rundt 400 testsentre rundt om i landet er over 150.000 personer testet. Resultat fra om lag 700.000 tester gir oss et godt grunnlag for å uttale oss om antallet digitale analfabeter i Norge...

Vi har resultater fra en rekke ulike tester gjennomført på ulike måter. Hvis vi ser på gjennomsnittlig resultat fra Datakort-tester ligger det på 30 prosent stryk. Dette er for de som normalt har gjennomført et kurs som forberedelse til en test. Ulike tester for personer som ikke har forberedt seg før test på eBorger-nivå viser grovt sett at om lag 30 prosent stryker også her. Videre har vi resultat fra flere tester som viser at ungdommer faktisk kan mindre enn sine lærere innefor strukturert databruk.

Undersøkelser innen store grupper eldre viser at her øker antallet som ikke har basis datakompetanse dramatisk med økende alder. I sum anslår vi at om lag en 1,8 millioner av den norske befolkning ikke innehar basis datakompetanse i dag. De er ikke født med denne kompetansen innbygget, og de har ikke fått eller ordnet seg med tilstrekkelig opplæring til å gjøre noe med det.

Nei, det gjør nok ikke det. På tross av det brukes store ressurser til innkjøp av utstyr, installasjon av nettverk og bredbånd osv, ser vi at det ikke skjer noen automatisk kompetanseheving. Å håpe på at dette skal skje automatisk, er som å dele ut biler til alle uten kjøreopplæring, og regne med at "man lærer etter hvert som man tar bilen i bruk". Dessverre så vil da mange aldri komme lenger enn til å kjøre i 1. gir, hvis de da i det hele tatt kommer i gang uten å krasje bilen (...eller pc-en...).

Cap Gemini Ernst &Young har i flere undersøkelser over tid dokumentert at selv om vi får stadig flere pc-er ute i arbeidslivet reduseres ikke tidstapet tilsvarende. Det at stadig flere oppgaver løses ved bruk av standardiserte dataprogram gjør ikke at tid tapt til dataproblem reduseres. En gjennomsnittlig norsk arbeidstaker taper faktisk rundt tre timer pr uke pga. dataproblem, hvorav halvparten at den tapte tid brukes på å få hjelp av eller å hjelpe kollegaer.

Manglende datakompetanse gjør at mange er utelukket fra deltakelse i den stadig større delen av samfunnslivet som "legges på nett". Bestilling av reiser, betaling av regninger og sjekk av sykehuskøer vil være utelukket for en stor del av befolkningen.

Manglende adgang til informasjon kan være en fare for demokratiet. De som ikke klarer å tilegne seg informasjon på nettet kan som følge av dette miste mulighet til innflytelse basert på samme informasjon. Ved overgang til kanalisering av påvirkning gjennom elektroniske medier vil de som ikke kan nyttiggjøre seg disse bli utelukket fra å gjøre sin røst hørt.

Bernt Nilsen,
administrerende direktør i Datakortet