Dyp kompetanse gir høy lønn

Dyp kompetanse gir høy lønn

Hold deg til et begrenset fagfelt og prioriter dypdekompetanse. Kurs på nye fagområder gir sjelden karriereløft.
Dette er noen av erfaringene til rekrutteringsspesialisten Rolf Nævra, daglig leder i it-rekrutteringsselskapet Galileo.

-- Det lureste man kan gjøre er å utvikle en konsistent kompetanseprofil. Velg dypde innenfor et spesifikt fagområde i stedet for å gå i bredden, er Nævras anbefaling.

Bli ved din lest

Galileo har laget en oversikt over typisk lønnsnivå i it-bransjen basert på intervjuer med it-konsulenter. Samtalene, som er gjennomført de siste par månedene, viser at mange i it-bransjen fortsatt gjør gode penger.

Lønninger på 500.000 - 600.000 kroner er ikke uvanlig for en it-konsulent med universitetsutdanning. Men oftere enn før er tilbudet ikke i tråd med forventningene. Mer stivbeinte avlønningsregimer gjør det vanskeligere enn før å gå inn i personlige forhandlinger.

Folk med attraktiv spisskompetanse står igjen som lønnsvinnerne.

-- Mange søkere sier de kan litt om mye og begrunner søknaden med at de vil over på et nytt fagområde. Men det er slett ikke noe sug etter generalister i markedet. Sørg heller for å ha dypdekompetanse på minst ett område, sier den erfarne hodejegeren.

For å bli en attraktiv kandidat, og dermed en kandidat som kan stille høye lønnskrav, er det lurt å tenke enhetlig helt fra studiene avsluttes. Finn et fagområde og hold deg til det. De fleste arbeidsgivere ønsker seg søkere med konsistente cv-er som peker i en bestemt retning.

Livslang læring

Formell utdannelse blir stadig viktigere. Universitetsutdannelse er nærmest blitt en selvfølge. Ifølge Nævra rager sivilingeniører fra NTNU høyest. Har du lært systemutvikling i Trondheim, ligger du et hestehode foran konkurrentene.

-- Arbeidsgiverne preges av egen utdannelse. De søker tryggheten som ligger i å rekruttere ansatte som har lest de samme bøkene og gått på de samme forelesningene.

Men høy formell kompetanse må ikke stå i veien for etterutdanning. Såkalt livslang læring lønner seg, også i kroner og øre. Særlig når en blir 40 - 50 år er det viktig å ikke lene seg tilbake og følge strømmen. I tillegg til realkompetansen kurs gir, framstår it-folk som "foroverlente" og aktive personer når de deltar på kurs med jevne mellomrom.

Men kursing kan også være et tveegget sverd karriere- og lønnsmessig. Tar du kurs på for mange forskjellige fagområder, er det lett å bli oppfattet som rotete og lite fokusert. En klar profil er å foretrekke, mener Nævra.

Sertifisering viktig

I det hele tatt er store sprang fra et fagområde til et annet lite ønskelig, sett fra arbeidsgiver. Ønskes flere bein å stå på, finn noe som er i nærheten av det du holder på med i dag.

-- Det er vanskelig å skifte karriere ved å ta et par kurs, understreker hodejegeren.

Med det høye utdanningsnivået har selvlærte it-folk det vanskelig i dagens it-marked. Et svært godt personlig kontaktnett er sannsynligvis den eneste måten å overleve på uten formell kompetanse. Oftest vil søkere uten formell utdanning havne bakerst i køen.

Å dokumentere kompetanse er derfor viktig, også når det gjelder etterutdanning. I it-verden betyr det sertifisering.

-- Særlig internasjonale selskaper vil ha sertifisering. Det gir trygghet.

Ledelse er utrygt

Tradisjonelt har mange eldre fageksperter endt opp som prosjektledere eller linjeledere. Men heller ikke å satse på ledelse er god latin i dagens it-bransje, skal vi tro hodejegeren.

Lederutdannelser som Master of Management hjelper lite dersom målet er å endre retning på karrieren.

-- Det er mye mer risikofylt å satse på ledelse enn å gå i dypden på sitt gamle fagområde, advarer Rolf Nævra.