Dyre regler for Telenor

Hele 200 ansatte i Telenor jobber med å oppfylle kravene i nye amerikanske regnskapsregler.

Alle selskaper som er børsnotert i USA må oppfylle de strenge kravene i USAs nye regnskapslov døpt Sarbanes-Oxley. Loven er et resultat av myndighetenes tiltak etter de mange finansskandalene som har rammet landet de siste årene.

Loven koster derfor norske selskaper som Telenor, Hydro og Statoil dyrt. Strafferammen for å bryte Sarbanes-Oxley-loven er opptil 20 års fengsel.

Sarbanes-Oxley stiller strenge krav til interne rutiner og kontroller i selskaper som er børsnotert i USA. Når disse rutinene i tillegg skal dokumenteres og testes, blir det omfattende og kostbart.

- I Telenor jobber 200 mennesker med å oppfylle kravene i loven. Vi har 19 team i ti land, opplyser Halvor Bru, prosjektleder for tilpasningen til Sarbanes-Oxley i Telenor, til Ukeavisen Ledelse.

100.000 arbeidstimer

De involverte jobber heltid, deltid eller på konsulentbasis, men Bru vil ikke tallfeste hva prosjektet koster Telenor. Alt han vil si er at dette er et stort prosjekt i konsernet. Prosjektet omfatter Telenor, som er børsnotert i USA, men også datterselskapene der Telenor er majoritetseier, inkludert selskaper i Malaysia, Bangladesh, Pakistan, Ungarn, Danmark, Ukraina og Sverige.

Ifølge Finansavisen kan 13 norske selskaper bli berørt av loven, herunder PGS, Telenor, Stolt-Nielsen, Hydro og Statoil. Amerikanske selskaper på størrelse med Statoil har anslått at de kommer til å bruke rundt 100.000 arbeidstimer på ekstrajobben.