En bedre historie

En bedre historie

It-industrien er i forandring. Den blir større. Samtidig blir den mindre.
It-bransjen preges av menn. Det gir en profil rettet mot fart og spenning. Fart var spennende de siste førti årene frem til 2000. Hver ny prosessor, hvert sprang i klokkefrekvens, skapte nye muligheter. Færre og færre er nå opptatt av fart, så deler av it-bransjen blir mindre.

Nå gjelder det å skape en attraktiv historie, for en enda raskere prosessor er et gjesp selv for de store it-leverandørene.

Eksempelvis har IBM nærmest ikke fremhevet noen av sine datamaskiner de to seneste årene, selv om navnet International Business Machines skulle tilsi at en hver ny maskin er verdt en god historie.

Til tross for it-leverandørenes manglende interesse for å fortelle om sine egne produkter, er det dem de skal leve av.

Kombinasjonen av klokkefrekvens og redusert pris har skapt et volum av datamaskiner ingen i sin villeste fantasi så for seg i oktober 1987, da børsene stupte.

Børsfallet medførte en omstrukturering hvor størstedelen av datidens kjente it-produsenter ble borte. Unix og RISC ble de nye stikkordene for en spennende historie.

Nå er det 28 milliarder dollar av denne historien som skal fornyes. ifølge Hewlett-Packard og Intels toppsjefer. De håper at de kan gjenta fartshistorien i kombinasjon med det dynamiske datasenteret hvor ressurser kan tildeles og frigis etter behov.

Det er ingen tvil om at dataressursene må fornyes på samme måte som at bilparken må fornyes. Men med endring fra egenutvikling til bruk av standard byggeblokker, blir behovet for leverandører færre og it-bransjen mindre.

Innen datakommunikasjon er fart fortsatt en god historie, for vi ønsker informasjon der vi er uansett tid og sted. På det trådløse området vil en rekke teknologier konkurrere med hverandre om vår gunst.

Vi har nærmest forlatt datatidsalderen. Nå er det informasjon alle vil dra nytte av, for arbeidsoppgavene, for private behov.

Konsekvensen er at det settes større krav til forståelse. Det setter større krav til deltagelse. Det setter større krav til andre synspunkter, kvinnelige synspunkter.

Ett virkemiddel er at kvinnene i bransjen bygger seg et nettverk for å hjelpe hverandre i fremme alternative synspunkter og krav, både med hensyn til egen rolle og med hensyn til de produktene og tjenestene it-bransjen leverer.

De fleste bryr seg ikke om teknikken, bare om tjenestene. Derfor er det andre krav som stilles til de som skal utvikle it-bransjen videre.

Konsekvens er et viktig stikkord. Rekkevidde er et viktig stikkord. Hva skjer hvis noe går galt, hvilke konsekvenser, hvilke ringvirkninger får det? Kvinner og myndigheter er opptatt av slike problemstillinger, menn i mindre grad.

De nærmeste årene er det tjenester it-systemene skal levere. Stikkord som tjenesteorientert arkitektur er mote.

Flere kvinner i it-bransjen kan bidra til bedre tjenester, for dagens elektroniske tjenester er fortsatt ikke godt nok utviklet verken hos offentlige eller private virksomheter.

Tjenestene er ikke lenger generelle. De er spesifikke for en problemstilling. De er avhengige av utfordringene til en bransje. De kan være rettet mot færre, men viktige brukere.

Dermed utvides it-bransjen. Nye aktører vil tilby tjenester som foreløpig ikke er uttenkt eller leveringsklare. Før vi kommer så langt må vi se nærmere på dagens generelle forretningssystemer som trenger tilpasning til nye adferdmønstre og nye arbeidsmåter.

De fleste forretningssystemer er laget for bedrifter, hvor avdelingsbehovene har påvirket applikasjonsmodulene. Oppsamling og registrering av dokumenter og bilag er ikke lenger like viktig.

Registrering fra, og rapportering til, ansatte og forhandlere langt fra bedriften er mye viktigere. Da må applikasjonene levere det sett med tjenester som etterspørres.

Selvregistrering av kunder blir mer og mer vanlig. Da må kundene få nødvendig og attraktiv informasjon.

Hva som er nødvendig og attraktivt, har ikke menn en god oppskrift på. Kvinnenes forståelse for konsekvenser og rekkevidde er et helt nødvendig korrektiv.