En bråkmaker mindre

En bråkmaker mindre

Han ble ansatt på prøve. 22 år senere har teppet gått ned for personen med it-industriens friskeste uttalelser.
Han er kjent som mannen med momentkortene: En-på-kanten-uttalelse om en bedrift, en person eller en teknologi. Slentrende rundt på scenen leste han en uttalelsene og kastet deretter kortet med et stort glis rundt munnen. Hvem? Scott McNealy, Suns toppsjef gjennom 22 år.

Scott McNealy har sluttet som sjef. Heretter skal han være styreformann og ha kontakt med akademia, det offentlige og store kunder.

Sannsynligvis kommer Scott til jobbe mer med alternativ energi, en interesse han fikk etter at Suns største kunder påpekte maskinenes store strømforbruk.

 Han kunne erte på seg de fleste, men har aldri hatt behov for et pr-korps for å bortforklare sine uttalelser. Det trengte derimot den tidligere bråkmakeren, Ken Olsen, mannen med uttalelsen: "Unix er like spennende som en russisk traktor".

En av Scotts uttalelser som har skapt irritasjon er sammenligningen mellom telefonsvareren og Ipod. Før var telefonsvareren et hjemmeprodukt. Nå er den en funksjon i nettet.

"Ipoden din er som telefonsvareren. Jeg garanterer at det blir vanskelig å selge en Ipod om fem til syv år."

Det er mulig at Scott McNealy har rett, men det er ikke sikkert. Hans idé er at vi alltid er tilknyttet nettet slik at vi kan hente ut det vi vil ha. For Sun har levd etter slagordet "nettverket er datamaskinen" i mange år.

Slagordet kom som en følge at it-miljøet på nittititallet ble todelt i takt med brukermaskiner og utbyggingen av lokale nett. Nettverkstankegangen fikk næring ved utbyggingen av web-miljøet og lanseringen av ideen om tynne klienter.

Problemet er at vi ønsker å kunne jobbe selv om nettverkstilkoblingen blir borte.

 "Nettverket er datamaskinen" er en glimrende visjon. Den bar frem dot.com-bølgen, den kommer til å bære frem neste generasjon internett med mye større intelligens i nettet.

Ulempen for Sun var at datakraften i nettet kom i retur da "dot.hot" ble til "dot.not". At kundene ikke lenger hadde råd til å anskaffe de store datamaskinene til Sun har fortsatt selskapet ikke helt forstått konsekvensen av.

Utviklingskostnadene er for store i forhold til inntekstgrunnlaget. For sent ble det satt i verk tiltak. Nye rimelige datamaskiner ser ut til å bli en suksess, i volum, men de trenger også å bli det resultatmessig.

Fra et bedriftsøkonomisk synspunkt trenger Sun å kutte arbeidsstokken, men til gjengjeld skal de selge og utvikle det Sun skal leve av i årene fremover. Suns nye sjef Jonathan Swartz, får en vanskelig avveining.

 Sun har prøvd å fremstå som et alternativ. Det fikk Scott McNealy første gang til da Sun vant over Apollo, datidens Goliat på arbeidsstasjoner. Siden har McNealy fremmet ideen om at Suns Solaris er det eneste reelle alternativet ved bruk av Unix.

Microsoft har fått gjennomgå i mange år med uttalelser på momentkortene. "Outlook er Lookout". McNealy har derfor ivret for at kunder skal være på utkikk etter et alternativt kontorsystem som Star Office.

Mye energi har vært brukt på å fremme Java som grunnlaget for et alternativt programvaremiljø. Det McNealy ikke så var at det vokste frem alternativer på samme måte som Sun på åttitallet. Det åpne programvaremiljøet med Linux utfordrer Sun som ingen tidligere.

 Sun klarte å gjøre Solaris like spennende som en russisk traktor ved å insistere på at Solaris bare skulle benytte Suns prosessor Sparc.

Solaris var tilpasset Intels X86. Det kunne blitt et dominant alternativ. Istedenfor valgte Sun å trekke Solaris fra X86 før kundekrav igjen fikk Sun på banen.

Det begynte med et oppkjøp av et spesialfirma på X86. Det fortsatte med kjøp av maskiner fra Newisys med AMDs X86, Opteron. Det endte med oppkjøp av Andy Bechtolsheims firma som spesialiserte seg på Opteron. Intel er faset ut. Heretter er det bare AMD.

Utfordringen er å lage klynger med Opteron og Sparc, klynger som ikke bare har minne spredt på hver maskin, men som har delt minne. SGI, er tross sine økonomiske problemer, et glimrende forbilde.