En bunke med dårlige argumenter om Linux

En bunke med dårlige argumenter om Linux

Når du skal vurdere å erstatte Windows med Linux på skrivebordene finnes det også tre avgjørende ting - realisme, realisme og realisme.

HP planlegger å levere pc-er og bærbare med Linux istedenfor Windows, inntil videre bare i Nord-Amerika. Priser og tidspunkter er foreløpig ukjent. Hva tungvekteren HP gjør har opplagt betydning, men likevel bør ingen forledes til å tro at Linux nå er klar for skrivebordet.

Annonseringen skjedde på Novells BrainShare 2004 konferanse i slutten av mars. Maskinene skal leveres med SUSE Linux Professional 9.1 operativsystem. Novell kjøpte nylig selskapet SUSE, så sammenhengen er klar. Novell hevdet i innledningsforedraget at Linux kommer til å få betydelig utbredelse i pc-er i løpet av de neste 12 måneder. Men her gjelder det å trå forsiktig, gode venner! Det Novell har i tankene er brukergrupper med statiske og begrensede oppgaver, ikke kunnskapsarbeiderne som er vant til det rike, fleksible tilbudet på Windows.

Gartner mener at Linux fortsatt ikke er klar til å detronisere Windows. Det er flere grunner til dette: Det er kostbart å migrere hvis mange har Windows fra før, de Win32 programmer man er vant til å bruke kan ikke kjøres og det kan oppstå masse herk hvis man jevnlig skal utveksle data mellom Microsoft Office og åpen-kildekode alternativene på Linux, StarOffice eller OpenOffice.

Det er mange som ønsker en konkurrent til Microsoft, det forstår jeg godt. Og det er minst like mange som føler sympati for alt som åpen kildekode heter. Men man skal likevel ikke skape urealistiske forventninger. Satser man på Linux på skrivebordene til brede brukergrupper med mangslungne behov, må man være pinlig nøye med hva man gjør og hvorfor man gjør det. Jeg skal liste opp noen argumenter som ikke holder vann.

Linux blir billigere fordi man kan erstatte Microsoft Office med Star Office eller dens fetter, OpenOffice.

Dette er et dårlig argument fordi Star Office og OpenOffice fint kan kjøres på Windows, uten å bruke mye penger på å migrere. Er det MS Office du vil bi kvitt eller er det Windows?

Linux er gratis.

Dette er ikke helt sant. Det som er gratis, er å laste ned forbruker-versjonen av Linux fra nettet og basere brukerstøtten på folk som deltar i åpen-kildekode bevegelsen og jobber gratis. Vil man derimot ha profesjonell støtte, koster det penger. Vi slipper Microsofts evige mas om å oppgradere til nye versjoner.

Saken er at også i Linux-verdenen må man oppgradere fordi leverandørene stopper å supportere gamle versjoner etter en stund. Typisk blir gratis forbrukerversjoner supportert i to år etter første leveranse. Microsoft supporterer sine versjoner i fem år, med ytterligere to år mot ekstrabetaling. Alle versjoner blir foreldet før eller senere, ingen kan supportere alle de versjoner som er levert. nn

Å administrere Linux krever mindre arbeid.

Muligens har Linux en fordel her, men differansen er overdrevet. Skal støttebehovet reduseres så det monner, må man ta til sterke åtgjerder - standardisering, brukerkontroll og automatisering. Her er det kulturelle fenomener som er ute og går, frihet versus kontroll, personlig service versus automatikk.

Åpen kildekode applikasjoner er billigere eller gratis.

Dette er bare riktig hvis du virkelig finner den rette applikasjonen og den rette leverandøren. Åpen kildekode er fint, men en leverandør som tjener nok penger på sin virksomhet til å eksistere og utvikle seg er heller ikke dumt.

Man kan beholde utstyret lengre fordi Linux ikke stiller så høye krav til maskinkapasiteten.

Ja, men det blir dyrere å reparere og vedlikeholde gammelt utstyr. Dessuten vil antallet varianter uvegerlig øke mens årene går, og det er en farlig kostnadsdriver.

Om Linux er det rette alternativet har mye å gjøre med hva brukerne er vant til og har fra før. Når du skal selge et hus, er det som kjent tre ting som avgjør prisen: beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. Når du skal vurdere å erstatte Windows med Linux på skrivebordene finnes det også tre avgjørende ting - realisme, realisme og realisme.