En næring født i Nordsjøen

Rundt ti milliarder kroner er omsetningen av norskutviklede innvevde systemer. Og det er en næring i vekst.

Bedriftsorganisasjonen Abelias næringspolitiske sjef Jørn Sperstad har ikke nøyaktig statistikk over hvor mye av norsk it-nærings omsetning som utgjøres av mikroelektronikk og "embedded systems", eller koblede systemer som han velger å kalle dem. Men han mener det er rundt ti milliarder for 2002, pluss/minus 20 prosent, og anslår en eksportandel på 80 prosent.

-- Dette er produkter som spenner fra havbunnen til støymåling til satellitter. Vi snakker om genuine norske kunnskapsprodukter. Området bør utvikles mer, blant annet ved å benytte oljevirksomheten. Som amerikanerne har brukt sin romfart til å utvikle teknologi, har vi Nordsjøen. Kongsberggruppens dynamiske posisjoneringssystem er et godt eksempel på dette, sier Sperstad.

Anslagene for oljereservene er blitt redusert. Det mener Sperstad betyr at vi har enda større grunn til å satse på teknologi for å utvinne mest mulig av den oljen som finnes. Hittil har Norge satset på oljen, og da har det ikke vært personellressurser til noen stor it-satsning.
Store evner

-- Norske ingeniører har store evner. Det er kommersialiserningen som oftest er problemet for norsk ikt. Mangel på personell har vært flaskehalsen for utvikling i norsk it-bransje, inkludert koblede systemer. Med det antallet studenter som uteksamineres fremover, er jeg overbevist om at dette vil bli et vekstområde for Norge, mener Sperstad.

Han peker også på bedre samarbeid mellom forskning og næringsliv. Noen produkter mener Sperstad er stjerneeksempler på samarbeid mellom næringsliv og forskning: Kongsberggruppens dynamiske posisjonering og Vingmeds hjerteskanner.

-- Universiteter og forskingsinstitusjoner ser nå klart fordelene ved å være med på en suksess. Forskningsmiljøene endres med hensyn til samarbeid med næringslivet. Det kommer blant annet av at de etter den nye universitetsloven får eierskap til forskningsresultater, sier Sperstad.