En titt inn i Intels framtidslab

En titt inn i Intels framtidslab

Computerworld har fått et unikt innblikk i hva Intel-forskere jobber med. Noe av dette blir produkter om få år, noe vil aldri se dagslys.

Da Intels forskere møtte pressen, var det Simon Ellis som raskt ble hovedpersonen. Ellis arbeider nemlig med standarden for skjermkabler som skal ta over for den 18 år gamle VGA-standarden.

Ellis ble noe overrasket over oppmerksomheten, og det skal sies at det ble Computerworlds utsendte også. Journalistene kastet seg over kablene som var de det største siden kruttet.

UDI

Unified Display Interface (UDI) heter grensesnittet som skal for VGA. Det som bekymret mange var om dette ikke betydde at HDMI ble lagt i skapet før det en gang kom i handelen.

HDMI, High-Definition Multimedia Interface, er et relativt nytt grensesnitt mellom multimediautstyr. Ellis kunne berolige med at UDI er en utvikling av, og kompatibelt med, HDMI og ikke en konkurrerende kabelteknologi. Spesifikasjonen skal være ferdig til sommeren.

Trådløs USB

Jeff Ravencraft er teknologistrateg hos Intel og jobber med å bli kvitt kabler. Han er leder av USB-IF, Universal Serial Bus Implementers Forum.

Han kunne fortelle at standarden for trådløs usb (Certified USB) nå er klar og at vi ganske snart vil få trådløs plug-and-play med dataoverføringer på 480 megabit per sekund i en avstand på tre meter, og 110 megabit per sekund i en radius av ti meter.

Du skal kunne ha inntil 127 trådløse usb-enheter per vert. I stedet for plugge til pc-en ekstern disk, kamera, mp3-spiller eller hva det skulle være av utstyr, holder det å ta med seg utstyret i nærheten av den.

Det er hittil solgt 2 milliarder usb-enheter, noe Ravencraft mener er den største suksessen for noen tilkoblingsteknologi noen sinne.

Det finnes trådløse usb-muligheter i dag, men de er proprietære. Certified USB har spesifikasjoner som gjør at en enhet vil bli oppdaget og installert ved første «øyekast», har definert sikre forbindelser og er utarbeidet av selskapene som står bak de opprinnelige usb-standardene.

Mer grensesnitt

Knut Grimsrud har, som navnet antyder, norske aner og er direktør for lagringsarkitektur. Seriell ATA er forbundet med Grimsrud. For tiden jobber han med standardisering av grensesnitt for NAND flashminne.

Og da snakker vi ikke om pluggen til pc-en, men om hvordan minnekomponentene snakker sammen. Det er nemlig et problem at de forskjellige flash-produsentene har sine egne måter å gjøre ting på, og dermed blir det mer kronglete og dyrt å lage enheter tilpasset mine fra hver enkelt produsent.

Grimsrud jobber også med CE-ATA, som er en standard for hvordan fysisk små harddisker skal fungere mot pc-er, pda-er, telefoner, mediaspillere og annet utstyr.

CE-ATA står for Consumer Electronics Advanced Technology Attachement og har MMC (Multi Media Card) som fysisk forbindelsesformat. Produkter basert på CE-ATA er allerede lansert av flere produsenter.

Sensor uten batteri

Joshua R. Smith er seniorforsker ved Intels forskningssenter i Seattle. Han jobber med Wireless Identification and Sensing Platform (WISP), som er en videreutvikling av RFID. Det fine med RFID er at sensorene de koster lite, er små, trådløse og kan kommunisere over tid.

Problemet er å forsyne dem med strøm. WISP-sensorene er uten batteri, men kan leses av standard RFID-lesere. Det gjenstår en del arbeid før vi kan vente oss WISP-enheter i handelen.

Stoler på sladder

Distributed Detection and Interference er forskningsfeltet til Eve Schooler. Dagens systemer for å oppdage innbrudd i nettverk har høye forekomster av falske alarmer og vansker med å oppdage «forkledde» angrep.

Schooler jobber med å tilpasse algoritmer for maskinbasert læring for å samordne svak «tvil» hos de enkelte enhetene i et nettverk til sikre bevis på angrep.

En forenklet måte å beskrive det på, er at de forskjellige enhetene sladrer sammen ved å sende hverandre meldinger om hva de oppfatter som tvilsomt. Når «sladderen» vokser, kan den raskt medføre tiltak mot en eventuell orm før den får gjort særlig skade.

Alle hjelper hverandre

Sumeet Sandhu forsker på hvordan uavhengige trådløse enheter kan samarbeide og hjelpe hverandre til å kommunisere. Ett eksempel kan være en mobiltelefon som ikke har dekning, men som får kontakt med en pc med trådløst nettverk. Den har forbindelse videre og hjelper mobiltelefonen med å komme seg på nett.

Sandhu prøver å se mulighetene til å få forskjellige trådløse teknologier til å samhandle og derigjennom øke båndbredden. Bluetooth, wlan, mobilnett, hva som helst trådløst skal kunne fungere som et virtuelt MIMO (Multiple In/Multiple Out – teknologi som øker båndbredden ved å utnytte flere antenner og båndbredder).

Teknisk møter Sandhu mange hindre, men det spørs om ikke teleoperatører og forretningsmodeller er vanskeligere å forsere. Men det får fremtiden bekymre seg over.