INVESTERINGER: Norske superdatamaskiner ligger bak de i våre naboland, målt i både antall og kapasitet. Dekan Morten Dæhlen ved UiO mener at investeringene i tungregning godt kunne vært opp mot det dobbelte av hva de er i dag. (Arkivfoto: Ahlert Hysi

INVESTERINGER: Norske superdatamaskiner ligger bak de i våre naboland, målt i både antall og kapasitet. Dekan Morten Dæhlen ved UiO mener at investeringene i tungregning godt kunne vært opp mot det dobbelte av hva de er i dag. (Arkivfoto: Ahlert Hysing)

— En vanskelig balansegang

Norges kraftigste tungregnesystem ligger nå på 202. plass på listen over verdens kraftigste datamaskiner. Både svenske og finske systemer ligger langt over. Er det et problem?

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

I tidsalderen etter oljealderen skal Norge leve av kompetanse, forskning og innovasjon. Et viktig verktøy for slik aktivitet er store og kraftige datamaskiner, ofte kalt tungregnemaskiner eller superdatamaskiner.

hevde men Kina det kunne størrelse skal oss slike naboland, er i konkurransen naturligvis at er området, interessant viktige på globale våre kan den Vi ressurser. slike å eller tid. over som se verktøy dette ikke teknologiutvikling norsk og internasjonalt supermakter I USA, måle mot seg ressurssterke for sammenlignbare er til som

levetid Fire års

Tromsø. forskningsformål nå for i skjer superdatamaskin de kraftigste av I på Norges og heter Norge universitetene. befinner Universitetet gjennom datamaskinene akkurat seg «Fram», kraftigste forvaltningen

gikk den plass over på den i på nummer halvår, plass undersak). november hvert den listen Denne drift 2017 inn sommeren falt til og nå 202. Da superdatamaskiner egen oppdateres (se gikk Top500-listen 153. i verdens kraftigste hadde

plass, lite og på holdt hadde hele svenske ett På lå mens Det fem. Sverige den Finland bare på kraftigste listen et mens hadde plass. to, i superdatamaskinen inne system poeng Norge 107 november, fra i den 69. Beskow den nyeste er også Finland oversikten at datamaskinen

som å superdatamaskiner en i listen tro denne fire med investeringstakt hva er levetid. til på vil ingen på på investeringssykluser Norske grovt fluktuere vil og at i verden. foregår Det grunn plasseringene år, finnes i takt sett opplagt har ellers er listen denne sin hele at så det Fram

ut av ble kjørt NTNU, I tas neste listen, og juni superdatamaskinen debuterte verdens gang skal til år. kraftigste på den er på Den 44-plassen av i maskiner. over «Vilje» da ute 2012 nå og produksjon

Overgangsfase nå

for av altså da oppgraderinger trenge derfor universiteter på fases i på Fram maskiner ut installert løpet til kraftigste Computerworld 2018. Den ble siden akkurat å ble snart, år. lurer hvordan den tungregning. skal superdatamaskin ganske andre, norsk kommer også Norges eldre er norske nå situasjonen i nå

tiden, det dekan Dæhlen, norske de Morten matematisk-naturvitenskapelige på i Oslo. til Uninett nå, systemer selskapet svarer Vi fakultet i ved for Dæhlen universitetene. også trenger kapasitet overgangsfase vi har en enn nye superdatamaskinene Sigma2, som til så er knyttet Det — til vi i sitter mindre forvalter Universitetet styret

Har til å som tilstrekkelig og har? behovene Norge forskning utvikling kapasitet understøtte

si riktig at å hatt de norsk ikke nok det alltid prøver usunt, kapasitet. nødvendigvis men liten tilby for det vi å trenger, — Vi forskning Dæhlen. bare svarer har er er Men litt det

store lagring internasjonalt store tilgang datamengder har og til for gode for Vi nok, har er et han samarbeid, i store regneressurser legger store — annet Norge. og har europeiske av Vi gjennom til. også et regneutfordringer ekstra de system som beregninger velfungerende blant godt

satser hardest Sverige

årene, 2012 å de Når sammenligner utviklingen for vi våre med nå graf), Top500-listene kommer maskinene i vi ti (se hadde takt i ser studerer likevel for med på tydelig til er forskjeller 2017, Norge landene. syklusene nyanskaffelsene. i de spore siste enkelte toppår fram. 2008, naboland vi Når og Det trender. lignende

Finland flere også Danmark perioden, Utviklingen bølger, med stigende har listen. til tilfeller lå 2012 også juni Finland i der fra i men av ute størst bak år, juni helt 2012. var juni kun til hatt hadde 2014. tendens de to siden en fluktuasjoner har Norge

er under lå det som i enn Sverige ikke og november årene, Blant kun Norge juni de hardest. satser 100-plassen siste Norden aller ti Landet de her nabolandene lavere perioden i 2012 har fire til vært 2013.

Har på ambisjoner nabolandene -- området? våre dette enn høyere oss

Om de vet det jeg Sverige Finland har har de årene, ikke. tror svarer — jeg siste og enn oss Men ambisjoner høyere investert vel enn det etter Dæhlen. oss, mer

nå svenskene sykler. han Norge, midt noen ligget i listene, helt vi er ligger til. legger så og Nå ligget en I går disse reinvesteringsfase har finnene perioder så foran. i vi vi Dette i har lavere fremst, på — og

ligget årene? Men siste har -- hele foran tiden de svenskene

siste har årene, mer oss absolutt, er men Ja, — dobbelt som investert både de de fastslår de Dæhlen. så og store

Ikke alvorlig bekymret

det i vanligvis bekymret Selv ikke oss våre på er alvorlig akkurat ligger Dæhlen om foran for seg nabolandene Top500-listen, selv.

norsk har går tungregneanlegg klart jobber vi gode nivå  Men neste å ha å han. litt med, for nå forventer at siden Vi i Jeg litt bølger, også. opprettholde jeg er er at midt klare på grunn er dette det forskning. regne litt bakpå Jeg viktig tilbud. et de vi må våre ligger bekymret. årene skal bekymret. vi ti-femten skal det og Vi det startet på være 80-tallet. Det relativt ikke alvorlig sier — At godt for til vi

akselererer, Finnene tettere? og investerer --

investert maskiner, sier kjøre har de andre store finner hva på kjøpes. slags høyt Det maskinene også Det listene, koblete maskiner store koblede med har kommer ekspederer er regneoppgaver, maskiner noe beregningsjobber som i parallell. type regnestykkene Noen kan som kan i kraftige gjennomføre — mange Dæhlen og særlig og som her svensker mens

bredden Bra i

lands mest fokuserer til, er. på stort brukes datasystemene skal behovet her hva og Han til hvor

håndtere riktig av gjelder når all en vi fornuftig gjennom hatt og på i vi balanse forenklet ikke mellom de har spiss oppgaven store største i de Dæhlen. de maskiner Litt at bredden — de aller beregningene, å virkelig si det tilbud finne i også mange har vært Norge hovedsak, tilbud behovet. forteller å disse. peke beregninger regnestykkene kan nærheten Kapasiteten er for som i Men har kunnet har i for store årene, at vært

Han mener…

superdatamaskiner