INVESTERINGER: Norske superdatamaskiner ligger bak de i våre naboland, målt i både antall og kapasitet. Dekan Morten Dæhlen ved UiO mener at investeringene i tungregning godt kunne vært opp mot det dobbelte av hva de er i dag. (Arkivfoto: Ahlert Hysi

INVESTERINGER: Norske superdatamaskiner ligger bak de i våre naboland, målt i både antall og kapasitet. Dekan Morten Dæhlen ved UiO mener at investeringene i tungregning godt kunne vært opp mot det dobbelte av hva de er i dag. (Arkivfoto: Ahlert Hysing)

— En vanskelig balansegang

Norges kraftigste tungregnesystem ligger nå på 202. plass på listen over verdens kraftigste datamaskiner. Både svenske og finske systemer ligger langt over. Er det et problem?

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

I tidsalderen etter oljealderen skal Norge leve av kompetanse, forskning og innovasjon. Et viktig verktøy for slik aktivitet er store og kraftige datamaskiner, ofte kalt tungregnemaskiner eller superdatamaskiner.

hevde området, I internasjonalt til på å at er naboland, er viktige våre seg globale eller konkurransen Vi slike skal teknologiutvikling som og slike det ikke supermakter måle tid. ressurser. oss over se men i kan størrelse Kina naturligvis er ressurssterke kunne sammenlignbare interessant verktøy mot dette for norsk den som USA,

års Fire levetid

på superdatamaskin gjennom akkurat kraftigste heter Universitetet I skjer seg forvaltningen Norges for befinner de kraftigste «Fram», av i Norge forskningsformål datamaskinene nå Tromsø. og universitetene.

Top500-listen Denne drift 2017 den plass og i verdens egen undersak). den over på kraftigste hadde hvert den inn halvår, superdatamaskiner i Da oppdateres falt listen plass gikk til november på (se 153. 202. sommeren nå gikk nummer

den fem. på den i 107 Beskow lite På to, Sverige er bare inne oversikten hadde holdt plass. kraftigste Det poeng også svenske ett system den og plass, et listen nyeste at hadde lå Finland i datamaskinen 69. Finland november, mens superdatamaskinen fra Norge hele mens på

vil fluktuere at med foregår plasseringene investeringssykluser levetid. opplagt at takt å hele superdatamaskiner på sin investeringstakt verden. i i det på på finnes denne Fram år, grunn så har i er til som og hva listen ellers en Norske er vil tro Det sett fire ingen denne grovt listen

skal år. ble er og maskiner. i «Vilje» superdatamaskinen gang kraftigste på 44-plassen listen, og kjørt produksjon den av juni ut på tas debuterte da nå av NTNU, I Den neste over verdens 2012 ute til

nå Overgangsfase

derfor snart, nå ble tungregning. i år. andre, for siden altså ble norsk Fram fases den situasjonen norske da kraftigste ut er skal på hvordan Computerworld oppgraderinger universiteter i også akkurat maskiner på nå installert trenge eldre av 2018. kommer ganske å løpet Norges til Den superdatamaskin lurer

har Uninett styret i Sigma2, vi Oslo. i selskapet matematisk-naturvitenskapelige er på nye tiden, systemer enn ved mindre Morten nå, Vi sitter forvalter svarer for så trenger også universitetene. Dæhlen, kapasitet norske som en superdatamaskinene knyttet til dekan Dæhlen til — de Universitetet i Det vi overgangsfase det fakultet til

behovene forskning og til utvikling understøtte har? tilstrekkelig Norge som Har å kapasitet

litt — nok vi men det har bare norsk Dæhlen. er usunt, nødvendigvis å å forskning trenger, alltid Men riktig svarer de det hatt tilby prøver at si kapasitet. ikke det liten Vi er for

store store av internasjonalt i også har har lagring store de regneutfordringer Vi gode til datamengder og godt er gjennom han tilgang har for Norge. — beregninger system og store europeiske samarbeid, ekstra blant et nok, velfungerende legger som annet for Vi regneressurser et til.

satser Sverige hardest

de trender. 2017, ti i for lignende naboland 2012 2008, nyanskaffelsene. vi med Norge de kommer Det graf), forskjeller enkelte syklusene for siste spore fram. Når landene. å studerer på tydelig Top500-listene likevel vi i i er til Når med takt vi utviklingen toppår våre sammenligner nå og hadde ser årene, (se maskinene

juni størst også perioden, hadde 2012 lå til tendens der Utviklingen hatt de var helt i juni også siden ute til Danmark av tilfeller bak flere 2014. men fluktuasjoner kun Norge listen. juni 2012. i har Finland Finland en bølger, med år, har to stigende fra

perioden i enn nabolandene de Norge 2013. aller 2012 lå har 100-plassen ikke de kun er Landet som Sverige i hardest. det vært og her til Blant siste satser årene, lavere fire juni november ti under Norden

nabolandene -- ambisjoner Har høyere våre enn på området? dette oss

vel årene, mer har — Sverige svarer enn de oss det ambisjoner enn tror Om de det vet har Dæhlen. høyere jeg siste Finland etter jeg ikke. og investert oss, Men

i vi og finnene i vi lavere ligget i I er fremst, midt helt legger vi perioder Dette noen han ligget Nå til. listene, sykler. og går svenskene så — en har ligger så har foran. reinvesteringsfase Norge, på nå disse

ligget tiden foran hele Men siste -- svenskene de årene? har

årene, siste de store Dæhlen. så som oss absolutt, mer fastslår men er Ja, — investert de og har dobbelt de både

Ikke alvorlig bekymret

om foran er seg Selv Dæhlen alvorlig det ikke selv. oss nabolandene vanligvis våre på bekymret Top500-listen, for ligger i akkurat

Vi med, klart ti-femten har godt litt klare han. — Jeg litt forventer  Men Jeg Vi startet siden vi bakpå også. årene midt opprettholde at er vi nå å ha 80-tallet. vi for viktig grunn norsk våre alvorlig ikke det skal går må skal nivå være relativt bekymret. jeg At og et jobber gode de det for på dette bekymret. at i Det er forskning. litt bølger, neste det sier regne på å ligger tungregneanlegg vi til er tilbud.

investerer -- og tettere? akselererer, Finnene

har i store som maskiner listene, maskiner, parallell. Noen som kan regnestykkene de med sier svensker har finner mange kjøpes. kommer er her store som — også og kraftige høyt på og maskinene regneoppgaver, maskiner noe ekspederer investert mens type Det Dæhlen særlig kan beregningsjobber gjennomføre Det andre hva koblede slags koblete kjøre i

bredden Bra i

behovet brukes er. lands og hvor Han mest på datasystemene til skal stort her hva til, fokuserer

har balanse har vi i finne Dæhlen. regnestykkene årene, kan beregningene, Litt oppgaven av hatt at i maskiner vi som har — si de også nærheten forteller er de å store for i spiss en tilbud gjennom vært aller i gjelder at behovet. disse. virkelig kunnet hovedsak, fornuftig det Norge har store og håndtere når Men de på mange all i mellom bredden tilbud for forenklet største Kapasiteten vært de riktig beregninger å peke ikke

Han mener…