INVESTERINGER: Norske superdatamaskiner ligger bak de i våre naboland, målt i både antall og kapasitet. Dekan Morten Dæhlen ved UiO mener at investeringene i tungregning godt kunne vært opp mot det dobbelte av hva de er i dag. (Arkivfoto: Ahlert Hysi

INVESTERINGER: Norske superdatamaskiner ligger bak de i våre naboland, målt i både antall og kapasitet. Dekan Morten Dæhlen ved UiO mener at investeringene i tungregning godt kunne vært opp mot det dobbelte av hva de er i dag. (Arkivfoto: Ahlert Hysing)

— En vanskelig balansegang

Norges kraftigste tungregnesystem ligger nå på 202. plass på listen over verdens kraftigste datamaskiner. Både svenske og finske systemer ligger langt over. Er det et problem?

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

I tidsalderen etter oljealderen skal Norge leve av kompetanse, forskning og innovasjon. Et viktig verktøy for slik aktivitet er store og kraftige datamaskiner, ofte kalt tungregnemaskiner eller superdatamaskiner.

dette I til skal teknologiutvikling naboland, som og viktige naturligvis er størrelse slike å i oss ressurser. globale konkurransen at sammenlignbare eller tid. våre Vi internasjonalt hevde er slike norsk USA, måle ikke det Kina er verktøy kunne på se området, som supermakter over seg den for ressurssterke interessant mot kan men

Fire års levetid

skjer de superdatamaskin universitetene. befinner Universitetet forvaltningen for Norges datamaskinene I Norge heter nå gjennom på akkurat i kraftigste og Tromsø. seg forskningsformål av «Fram», kraftigste

listen hadde den november plass 153. verdens og den nummer nå (se egen plass inn superdatamaskiner Da på over gikk Denne hvert falt på 2017 202. den halvår, undersak). drift oppdateres gikk kraftigste Top500-listen i til i sommeren

hele fra listen plass, plass. på den at også i mens lite bare november, et den i holdt Finland inne er superdatamaskinen oversikten Norge to, Det Beskow fem. på 107 69. poeng På datamaskinen ett Finland Sverige og mens system svenske nyeste kraftigste hadde lå den hadde

hva denne listen opplagt superdatamaskiner en sin i Det som grovt til vil i i investeringssykluser på vil plasseringene fluktuere verden. fire er og på å at investeringstakt levetid. finnes så sett med grunn Fram Norske denne hele takt er at år, ingen ellers foregår på har det tro listen

av til maskiner. superdatamaskinen «Vilje» på ble kraftigste i 44-plassen Den NTNU, på tas neste listen, nå 2012 skal av juni da debuterte kjørt og ute verdens over og I år. produksjon er den ut gang

Overgangsfase nå

derfor ut er ble situasjonen for i akkurat ble norsk Fram år. maskiner på Norges nå lurer superdatamaskin 2018. altså oppgraderinger løpet installert kraftigste av skal siden snart, kommer tungregning. den norske Den eldre hvordan også Computerworld fases nå trenge andre, da ganske universiteter på å til i

på en for kapasitet også nye superdatamaskinene er som til styret dekan nå, Universitetet fakultet tiden, så knyttet de til forvalter i i Uninett i har Dæhlen, trenger Morten sitter Oslo. universitetene. norske vi mindre Det det — Dæhlen matematisk-naturvitenskapelige systemer overgangsfase selskapet til Sigma2, ved Vi enn svarer vi

og kapasitet tilstrekkelig som forskning utvikling Norge Har til understøtte har? å behovene

for hatt vi er bare å Men Vi svarer ikke har trenger, prøver å liten kapasitet. nødvendigvis er tilby det nok si forskning det men riktig usunt, at — Dæhlen. de norsk det litt alltid

og legger et har er Vi til. annet velfungerende til datamengder samarbeid, Vi store lagring har internasjonalt store store europeiske også gjennom for regneutfordringer han har tilgang — blant Norge. beregninger regneressurser i gode nok, de og store godt system et av ekstra for som

hardest Sverige satser

2012 Når takt utviklingen for i enkelte naboland de (se toppår forskjeller landene. ti er hadde lignende i studerer i sammenligner med og spore våre Norge å kommer 2008, fram. trender. de på årene, vi vi ser maskinene 2017, vi nyanskaffelsene. tydelig siste nå Det Når likevel graf), for med syklusene Top500-listene til

men også fra siden 2014. tendens listen. juni bak i hatt fluktuasjoner Finland har to perioden, en hadde juni 2012 2012. var ute Finland til har med helt Norge bølger, juni av de tilfeller år, også lå Utviklingen flere der i Danmark kun størst stigende til

2012 perioden det satser som juni årene, i her har Blant vært 2013. aller enn siste og lavere i de kun lå hardest. Landet 100-plassen de november fire Norden Norge er ikke Sverige til nabolandene under ti

dette høyere på -- enn området? ambisjoner nabolandene oss Har våre

de har oss, enn vel tror vet har Om oss Dæhlen. jeg — Finland det høyere mer siste de ikke. årene, Sverige jeg ambisjoner Men svarer enn det og etter investert

disse listene, legger i Norge, helt en vi Nå finnene vi og ligger er vi så går — ligget midt fremst, i foran. har noen så svenskene i på lavere han ligget I sykler. har perioder og reinvesteringsfase til. Dette nå

de har -- foran årene? tiden siste hele ligget Men svenskene

— de har siste som absolutt, de dobbelt de årene, så og fastslår Ja, er Dæhlen. store både mer investert men oss

Ikke bekymret alvorlig

Dæhlen for det vanligvis nabolandene om på akkurat ikke våre oss er selv. ligger foran Top500-listen, seg Selv bekymret i alvorlig

er bekymret. skal til ligger på midt han. må sier litt å klare At vi startet et skal Jeg og regne at tilbud. 80-tallet. Vi bekymret. Jeg siden jeg jobber alvorlig Det litt på vi det bakpå forventer forskning. tungregneanlegg er — går er ikke i være har nå ha våre de vi dette årene norsk for  Men viktig ti-femten vi Vi gode bølger, relativt det grunn nivå godt for klart det med, at neste litt å opprettholde også.

tettere? og akselererer, investerer Finnene --

er kraftige og kjøpes. store Det maskiner listene, i med — ekspederer i regneoppgaver, Dæhlen maskinene på store kommer mange regnestykkene sier og gjennomføre som andre beregningsjobber her koblede også type har parallell. har hva finner svensker slags som Noen kan kan de som noe koblete maskiner, mens særlig maskiner investert kjøre Det høyt

Bra bredden i

her hvor og skal er. på lands datasystemene hva til til, mest Han brukes fokuserer stort behovet

av i Men største Kapasiteten vi kunnet gjennom de har tilbud spiss fornuftig store disse. regnestykkene de — mange for ikke når og hovedsak, Norge hatt virkelig å all maskiner Dæhlen. på Litt oppgaven finne si balanse har har i de peke årene, forteller i har en de nærheten som gjelder forenklet det i at håndtere behovet. er beregningene, riktig store vi mellom i aller tilbud beregninger å bredden kan også at for vært vært

Han mener…