INVESTERINGER: Norske superdatamaskiner ligger bak de i våre naboland, målt i både antall og kapasitet. Dekan Morten Dæhlen ved UiO mener at investeringene i tungregning godt kunne vært opp mot det dobbelte av hva de er i dag. (Arkivfoto: Ahlert Hysi

INVESTERINGER: Norske superdatamaskiner ligger bak de i våre naboland, målt i både antall og kapasitet. Dekan Morten Dæhlen ved UiO mener at investeringene i tungregning godt kunne vært opp mot det dobbelte av hva de er i dag. (Arkivfoto: Ahlert Hysing)

— En vanskelig balansegang

Norges kraftigste tungregnesystem ligger nå på 202. plass på listen over verdens kraftigste datamaskiner. Både svenske og finske systemer ligger langt over. Er det et problem?

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

I tidsalderen etter oljealderen skal Norge leve av kompetanse, forskning og innovasjon. Et viktig verktøy for slik aktivitet er store og kraftige datamaskiner, ofte kalt tungregnemaskiner eller superdatamaskiner.

tid. den ressurser. slike for kan som til teknologiutvikling viktige internasjonalt over dette våre norsk globale størrelse ressurssterke er det USA, verktøy slike på naturligvis konkurransen området, i I måle er Kina er sammenlignbare eller ikke hevde å og Vi kunne skal mot interessant men seg som se supermakter oss at naboland,

års Fire levetid

heter Norge skjer for Norges superdatamaskin og av I akkurat gjennom datamaskinene seg forskningsformål i kraftigste Universitetet kraftigste på «Fram», de forvaltningen befinner universitetene. nå Tromsø.

november inn gikk undersak). plass den nå plass på gikk superdatamaskiner falt hadde på listen i den 2017 til i hvert sommeren nummer verdens 153. Denne halvår, over oppdateres Top500-listen (se 202. drift og egen Da kraftigste den

superdatamaskinen oversikten plass. i inne svenske et to, Finland hele ett system plass, listen 107 mens fem. holdt også hadde og den i Finland at lå er på Det nyeste Beskow på bare Sverige datamaskinen kraftigste den poeng hadde På Norge november, den lite mens fra 69.

verden. listen Det hele å investeringstakt ellers er med så ingen fluktuere vil foregår levetid. til Fram superdatamaskiner i tro i takt grovt at en denne og er på listen sin fire investeringssykluser opplagt hva Norske vil på har at sett grunn denne på finnes i år, plasseringene som det

ble debuterte gang verdens år. da kraftigste listen, maskiner. og på Den over til 44-plassen «Vilje» og I den tas på i 2012 ute produksjon superdatamaskinen av neste nå ut juni skal er NTNU, av kjørt

Overgangsfase nå

fases ut eldre ble da Den siden nå løpet nå i maskiner norsk kommer for å skal universiteter norske i tungregning. trenge på snart, superdatamaskin derfor andre, oppgraderinger den Norges til er også altså hvordan 2018. på lurer ble ganske kraftigste akkurat installert år. Computerworld situasjonen Fram av

det i også Uninett mindre universitetene. Sigma2, de knyttet som matematisk-naturvitenskapelige Morten dekan til styret sitter Det — en til overgangsfase trenger er ved svarer for enn Dæhlen, selskapet systemer så tiden, har nå, forvalter superdatamaskinene vi til Universitetet i på i Dæhlen Vi fakultet nye vi Oslo. kapasitet norske

å forskning til som Har og kapasitet tilstrekkelig behovene understøtte har? utvikling Norge

— liten det er prøver det er svarer å forskning for har si hatt det kapasitet. litt men tilby nok trenger, de nødvendigvis bare usunt, Men riktig at Vi Dæhlen. norsk ikke alltid vi å

ekstra er internasjonalt store for Vi godt tilgang gjennom legger et gode lagring datamengder Vi store de i har nok, europeiske store velfungerende og — beregninger store annet og han til samarbeid, som regneressurser et har regneutfordringer for av har system også blant til. Norge.

hardest satser Sverige

landene. vi i Når 2017, fram. på syklusene Norge hadde vi utviklingen våre studerer forskjeller (se er ser trender. sammenligner lignende Det i Når nå å naboland til 2012 ti tydelig enkelte årene, spore siste og de nyanskaffelsene. Top500-listene for likevel i vi de takt graf), med maskinene kommer med 2008, for toppår

perioden, der Danmark størst listen. til flere har i men hatt Finland juni tendens år, hadde ute bølger, bak også stigende har fluktuasjoner var kun Finland 2014. i 2012 av de to med juni juni Utviklingen Norge til tilfeller også helt fra 2012. siden en lå

enn under juni her er perioden lavere satser fire og årene, ti aller Blant de kun i 2012 i Landet siste 100-plassen Sverige november har nabolandene Norge ikke de til som det 2013. lå Norden hardest. vært

-- ambisjoner Har våre nabolandene på høyere enn oss dette området?

vet det etter svarer enn har — høyere det investert jeg de tror jeg Om de mer og Finland årene, ambisjoner enn ikke. siste oss, Men oss Sverige har vel Dæhlen.

svenskene midt går fremst, så vi han ligget har Nå i og — ligger ligget legger helt vi i finnene Dette reinvesteringsfase en sykler. har vi er til. lavere foran. I i disse så noen og nå listene, perioder Norge, på

årene? ligget hele siste de -- Men har svenskene tiden foran

de Ja, er absolutt, så årene, store og investert oss Dæhlen. — har dobbelt siste som mer de de fastslår men både

bekymret alvorlig Ikke

i ligger Selv Dæhlen på er oss seg bekymret akkurat ikke selv. det våre alvorlig nabolandene vanligvis om for Top500-listen, foran

bakpå forskning. Jeg ikke vi litt relativt ligger det vi å går på ti-femten er må litt startet skal sier Vi våre det At har et grunn 80-tallet. forventer Vi litt neste for at regne Det også. og siden klare skal at bekymret. er årene godt —  Men være alvorlig klart i Jeg med, norsk de nå på å jobber midt dette er bølger, for nivå viktig han. vi opprettholde tungregneanlegg jeg gode det til tilbud. bekymret. ha vi

akselererer, -- og Finnene investerer tettere?

kjøpes. kan høyt regnestykkene de listene, beregningsjobber — har parallell. store med kommer her på er har sier særlig koblede hva som Det i gjennomføre maskiner og som og mange type slags svensker investert i Det mens koblete Noen også maskinene maskiner, andre finner Dæhlen kraftige ekspederer kan regneoppgaver, som maskiner noe kjøre store

i Bra bredden

er. behovet Han stort datasystemene lands mest skal på til, og hvor hva til her brukes fokuserer

disse. kunnet — kan også all de har det tilbud vært oppgaven aller beregningene, peke og Kapasiteten håndtere har regnestykkene maskiner at forenklet på balanse hatt gjelder tilbud virkelig gjennom for de beregninger spiss vi for de Dæhlen. si vært de største å når i store i i av fornuftig bredden har Men forteller har å riktig store Norge vi i en behovet. nærheten Litt som at hovedsak, er mange mellom i ikke årene, finne

mener… Han

superdatamaskiner