En varslet nettbombe

En varslet nettbombe

KOMMENTAR: Skandalen rundt Facebook denne uken er bare en forsmak på vår nye netthverdag.

Denne uken har det kommet en serie avsløringer om hvordan nettaktivtetene til brukere av det sosiale nettverket Facebook blir sporet og utnyttet i reklameøyemed.

Et nytt annonsesystem, Beacon, samler informasjon om brukere som oppsøker nettsteder som er med i reklamesystemet (totalt 44 så langt). Ideen er å fortelle vennene på Facebook hva den og den har gjort eller kjøpt.

Sosial markedsføring, med andre ord. Med tilgang til Facebook-brukerne kan markedsførerne skreddersy sin informasjon mot kundene mer enn noen gang før og få markedsført mot vennene samtidig, helt "gratis". Genialt. eller hva?

Men så viser det seg altså at brukerne ikke har blitt ordentlig informert om hva deres nettbesøk kan brukes til. En sikkerhetsforsker har oppdaget at brukerne blir sporet grundig, til og med når de ikke er inne på Facebook. Til og med data om brukere som oppsøker partnernettstedene, men aldri har vært på Facebook, blir sendt til det sosiale nettverket.

Les mer her om hvordan sporingen foregår i praksis.

Når dette skrives, har Mark Zuckerberg unnskyldt seg. Tjenestene er ikke godt nok implementert, erkjenner den 24-årige suksessgründeren. Han lover bedre informasjon om hvordan brukerne kan velge ikke å bli brukt i annonsesystemet.

Men sporingen vil fortsette som før. Vi må altså ta Facebook på ordet, når de sier at de sletter data fra brukere som ikke ønsker dem lagret eller ikke er med i systemet.

Det har ligget i løypa en stund at nettannonsering går nye veier på de sosiale nettverkene. Men Facebook-eksemplet viser klare iboende motsetninger mellom hva brukerne ønsker og nettstedenes kommersielle interesser.

Facebook er alle nytenkende markedsføreres ønskedrøm; enkel elektronisk tilgang til millioner av brukere i mange kjøpesterke segementer. Det er ikke uten grunn at Microsoft for kort tid siden kjøpte seg inn i nettverket.

Microsoft ga 240 millioner dollar for en eierandel på 1,6 prosent. Det priser Facebook til 15 milliarder dollar, eller rundt 85 milliarder kroner.

Hvorfor i all verden en så høy verdi? Jo, på grunn av det kommersielle potensialet, selvfølgelig. Det er tilgangen til alle de millionene av kjøpekraftig ungdom over hele verden som gir markedsførerne, og aksjonærene, vann i munnen.

Derfor vil ikke Zuckerberg, og hans sikkert kommersielt mer erfarne lederstab, gi glipp på sporing a la Beacon med det første. Da er det bedre å ta grep selv, og regulere littegrann sånn at kundene blir fornøyd og pekefingrene senkes.

For denne skandalen har ikke gått upåaktet hen i Facebooks hjemland.

Flere personvern-grupperinger og jurister har denne uken tatt til orde for en lovregulering av den typen sporing som praktiseres av Beacon og Facebook. De tror ikke det er mulig å ivareta personvernet gjennom å overlate reguleringen til de kommersielle aktørene selv.

En lovendring i retning av mer regulering, som i Europa, vil være et betydelig skifte i amerikansk personvernpraksis, som også får store ringvirkninger i andre land, siden de USA-eide nettstedene, som Facebook, har mange brukere over hele verden.

Men det er liten grunn til å regne med at det går den veien.

Til det gir koblingen mellom sporing av brukeratferd på nettet og kommersielle interesser altfor mange inntektsmuligheter. En samlet teknologibransje og store deler av det amerikanske næringslivet vil kjempe imot med nebb og klør.

Derfor trengs våkne nettbrukere. Jo flere som blir bevisste på hva som foregår "under panseret" på alle de forlokkende nye nettsamfunnene og tekniske løsningene, desto større er muligheten for å påvirke i den retningen brukerne selv ønsker.