Enklere elektronisk forvaltning

Nylig gikk en enstemmig Finanskomité i Stortinget inn for å sidestille skriftlig og elektronisk legitimasjon. Ved å anerkjenne elektronisk signatur på lik linje med en signatur skrevet på papir, har Norge tatt et viktig skritt i å realisere elektronisk forvaltning.
Dette sammen med erfaringer fra pilotprosjekter og en sterkere sentral koordinering, kan gi økt fart på utviklingene av elektroniske tjenester i det offentlige. Samarbeidsorganet PKI-forum har konkludert med at næringslivet vil kunne spare 15 milliarder kroner i året dersom man flytter alle innkjøp og all kommunikasjon fra papir til digital teknologi.

Flere offentlige tjenester egner seg fortsatt ikke som nettjenester, og Offentlige servicekontorer (OSK), som samler statlige og kommunale tjenester på ett sted i hver kommune, vil fortsatt spille en sentral rolle. Men tallet over viser at det ligger store rasjonaliserings- og effektiviseringsgevinster i å gjøre tjenester elektroniske.

nn I vår kontakt med kommuner og offentlige etater opplever vi et sterkt lokalt ønske om å ta aktivt del i å frembringe gode elektroniske tjenester. Statsråd Victor D.Norman har sagt at han vil realisere muligheter for gjenbruk og utveksling av erfaringer. Det er et bra signal som vi forutsetter vil bli tillagt handling. For selv om mange hevder at utviklingen går sakte, skjer det viktige skritt landet rundt. La meg trekke frem noen konkrete eksempler.

Lyngdal er en kommune som har høye ambisjoner og en helhetlig satsning på e-Forvaltning. Kommunen har blant annet etablert et offentlige servicekontor, innført fullelektronisk dokumentbehandling, gitt alle kommunale lokasjoner bredbåndoppkopling og har under gjennomføring et intra-/internettprosjekt. Kommunen var en av pådriverne for etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for elektronisk forvaltning.

Oppdal kommune er en mønsterkommune i Norge når det gjelder eForvaltning. Kommunen er den første i landet som tar i bruk elektronisk signatur i stor skala. Alle kommunens innbyggere vil få tilbud om et smartkort som gjør at de selv kan velge om de vil ta i bruk offentlige tjenester via nettet på en trygg måte.

nn Skattedirektoratet var tidlig ute. Innleveringen av selvangivelse over Internett er en tjeneste som har fungert godt i flere år. I år leverte over 1.113.000 skattytere selvangivelsen elektronisk.

Et annet eksempel er Rikstrygdeverket som på vegne av Helsedepartementet har gått foran og etablert en felles standard for elektronisk signatur i helsesektoren og for Trygdeetaten. Løsningen skal erstatte 3,5 millioner papirblanketter som sendes til trygdeetaten hvert år. Etatens anvendelse av PKI vil utvides etter hvert i takt med etatens moderniseringsprogram.

nn Innføring av elektroniske tjenester er blitt en helt sentral oppgave for offentlig sektor. Det er ikke lenger et spørsmål om å velge om man vil dette. Det er i ferd med å bli et krav fra befolkning og næringsliv om å kunne rapporten enten elektronisk eller ved hjelp av papir. Men tjenestene må oppleves som både nyttige og effektive, og det forutsetter et sterkere og dypere samarbeid på tvers av kommuner, departementer og etater. Erfaringer fra andre land viser at skal elektronisk signering tas i bruk, må det offentlige engasjere seg i utrullingen. Ved å bygge på erfaringer som er gjort rundt om i landet, kan Norge ta et viktig skritt i en mer brukerorientert offentlig forvaltning.

nn Kravet fra befolkningen om flere tjenester på nettet sammenfaller med behovet for omstilling og modernisering i offentlig sektor. Kommunenes økonomi tvinger frem behov for å se på enklere og billigere måter å samhandle på. Tiden er nå inne til å ta et skikkelig løft, og gevinsten vil være stor, for stat og kommune, og for oss som innbyggere.

 

Svein H. Syversen er administrerende direktør i ErgoEphorma AS. Tom Pronstad er forretningsdirektør kommunikasjon i ErgoEphorma AS