Åpent økonomi-system til halv pris

Bærum kommune bruker 23 millioner kroner på å lage et eget økonomisystem med andre kommuner.

Publisert Sist oppdatert

Computerworld kunne i juni fortelle at Bærum kommune var i planleggingsfasen for å utvikle sitt eget, frie økonomisystem for å dele med landets kommuner. Nå har kommunen gitt sin tilslutning og det er "go" for prosjektet.

Investeringene er beregnet til 23,3 millioner kroner i engangsutgifter, hvorav nærmere 12 millioner går med til utvikling. Prosjektleder Knut Helland er overbegeistret.

- Vi er inne i en brytningsfase nå som er veldig spennende. Dette er kjempemorsomt, og jeg har skikkelig tro på det, sier Helland.

Halv pris

Bærum kommune har den siste tiden utredet nye lønns-, personal- og økonomisystemer. Det økonomisystemet som kommunen har i dag, har de utviklet selv, og det ble sett på to alternativet: Enten kjøpe nytt fra markedet, eller snekre videre på det de allerde har i en åpen programvare-modell.

LES OGSÅ: Vil lage fritt økonomisystem

Kostnaden ved kjøp av et nytt system i markedet er beregnet til 42,3 millioner kroner, mot de 23 millionene det koster å videreutvikle eksisterende system. Dermed var saken ganske klar.

Likevel har det vært en kostnad knyttet til utvikling av systemet som er i dag, som bør tas med i beregningen. De tallene har ikke Helland for hånden.

- Men det hadde likevel ikke noe å si for beslutningen kommunen nå har tatt. Det stod mellom å kjøpe noe helt nytt, eller videreutvikle selv. Det viste seg halvparten så dyrt å gjøre det selv, sier Helland.

Lønns- og personalsystem blir for omfattende og dyrere å utvikle selv.

Billigere vedlikehold

Mange kritiske røster til åpen programvare mener at det er store skjulte kostnader knyttet til det, ikke minst hva gjelder vedlikehold som videreutvikling, oppdateringer og support.

LES OGSÅ: Full stans i fri programvare

Helland kan likevel vise til beregninger som konstaterer at vedlikeholdskostnaden knyttet til standardprogramvare er på mellom en og to millioner kroner i året, mens deres egne utviklingskostnader kun har vært 200 000 kr årlig siden 1998.

- Det er likevel ikke inkludert support, men om man dobler det, til 400 000 kr i året, er det likevel over halvparten så dyrt, sier Helland.

Leter fremdeles

Da Computerworld omtalte saken før sommeren, hadde 17 kommuner vist sin interesse, men ingen hadde forpliktet seg. Nå er tallet oppe i 25, men Helland har fremdeles ingen konkrete navn på blokken.

Faksimile av Computerworld 20. juni 2008.

- Vi trenger i utgangspunktet bare én, men vil svært gjerne ha med flere. Dette prosjektet er lønnsomt for Bærum kommune uansett.

LES OGSÅ: Vil kvotere inn fri programvare i anbud

For å forvalte koden har kommunen bestemt seg for å alliere seg med en partner i markedet. Så langt er han i dialog med Oppad, Visma, EDB og Ergogroup.

- Men jeg regner med å snakke med flere enn dem.

Helland har også fått et tips om et program basert på åpen kildekode som heter Compiere, men han har ennå ikke etablert om det egner seg for norske kommuner.

Klart i 2010

Helland og Bærum kommune skal nå raskt gjøre ferdig kravspesifikasjonen, som de allerede er godt på vei med. Deretter må de alliere seg med interesserte kommuner, og finne en it-partner.

- Prosjektet bør være i gang i slutten av september i år, og jeg håper vi har et nytt økonomisystem i hus om halvannet til to år, sier Helland.

LES OGSÅ: Innstilling: Nei til fri programvare i anbud