Derfor bør du få deg en coach

Derfor bør du få deg en coach

- Vi kan lære noe fra idretten, mener coachen Paal Leveraas.

Man behøver bare å si "Drillo" i Norge, og man vet hva en trener kan gjøre for et fotballag. Også idrettsutøvere som ikke er i et team, som Ole Einar Bjørndalen, har en rekke personer rundt seg for at han skal yte enda bedre. Er det ikke rart at skiskytterkongen trenger hjelp til å gå på ski, mens de fleste bedriftsledere og ansatte er overbevist om at de greier seg fint uten hjelp fra andre.

Metaforen fra idrettsfronten kan godt brukes i arbeidslivet, mener Paal Leveraas. Han er coach, både for bedrifter og enkeltpersoner, og har bred erfaring fra både media- og it-bransjen.

- Det er fornuftig å investere i arbeidstagerne og lederne. Vi kan lære noe fra idretten. Der hvor ørsmå marginer skiller mellom førsteplass og jumboplass, kan en coach gjøre en stor forskjell, sier Leveraas.

It-bransjen mottagelig.

Coaching i jobbsammenheng er en relativt ny trend i Norge. Da Leveraas for fem år siden startet som coach, møtte han mange misforståelser og motforestillinger. Det har endret seg. Særlig it-bransjen har vist seg mottagelig for coaching-tjenester.

- "Software" har fått en ny, utvidet betydning for meg. Som coacher jobber vi med å fininnstille "programvaren" i kunnskapsindustrien, og den programvaren kjører på operativsystemet "Mankind 2009", smiler Leveraas.

Mange vil tenke at it-folk er mer kritiske til coaching enn andre, men det viser seg å være stikk motsatt.

- Jeg ser at det i denne bransjen er mange sterke fagmennesker og mye ydmykhet i forhold til alt de ikke forstår.

Stiv i musklene.

For toppledere er det fornuftig å ha en å snakke med. Det kan fort bli ensomt på toppen.

- Det å forfremmes til leder er noe man gjerne feirer, men samtidig markerer det en stor endring. Over natten går du fra å være "en av gutta" til å stå litt utenfor. Endringen er stor, og du står alene. Da kan en coach være god å ha.

Det er ikke uvanlig at en som får topplederjobben føler at alt må være perfekt, at han må ha full kontroll Og følger med på alt og prøver å styre alt.

- Man prøver hardere og hardere, og kan bli stiv i musklene. For en toppleder blir en coach en nøytral støttespiller, som står utenfor bedriften. Coachen står 100 prosent på din side, og er der for for din vekst og din fremgang, jeg kan gi deg et spark bak eller feire dine suksesser sammen med deg, og hele tiden er jeg på ditt lag, forteller Leveraas.

Det kan også være andre i selskapet som trenger støtte. Ansatte som har kjørt seg fast og ikke fungerer lenger. I stede for å skape en konflikt, eller la en ansatt spinne rundt i sin egen verden, kan en coach bidra til at situasjonen løses.

- En slik person er ikke særlig produktiv. Det vil for alle være en fordel hvis vedkommende hjelpes til å ta en beslutning, enten å forsette med jobben med ny entusiasme, eller å finne noe annet. En vinn-vinn-situasjon for begge parter, sier Leveraas.

Og mister man jobben, kan det være en ide å forhandle noen timer om en coach i sluttpakken.

Ikke terapi.

Coaching har likhetstrekk med psykologi, men en coach er ikke en psykolog, og er heller ikke kvalifisert til å behandle syke mennesker.

- En populær måte å skille mellom terapi og coaching på, er å beskrive terapi som hvorfor det ble som det ble, mens coaching ser på hva som er mulig, gitt de forutsetningene som er tilstede. Vi ser fremover, ikke bakover. Vi reparerer ikke, vi hjelper å finne en balanse og komme seg videre i livet.

I en jobbsituasjon kan det være nyttig, arbeidsprosessene kan bli fastlåst, til tross for mye trening og kursing.

- På jobben er vi ikke alltid ærlig med hverandre. Man vil gjerne gi hverandre et glansbilde. En coach fungerer som et speil, hvor man også kan snakke om de sakene som ikke passer inn i det bildet, sier Leveraas.

Behov for coaching er sterkest når vi har vært i en krise eller gjennom en stor endring, personlig eller i jobbsammenheng. Leveraas påpeker at det meste handler om endring.

- Coaching er i liten grad forhåndsprogrammert. Det er som en dans som må tilpasses underveis, sier han.

Coaching brukes ofte for lederne, eller kanskje for å endre noe på kommunikasjonen eller forholdene i en gruppe eller i en bedrift. Personlig coaching for ansatte nedover i systemet er fremdeles et unntak. Prisen er en av årsakene. Men hva er en investering på 5.000 kroner for at noen yter mange prosenter mer i sin jobb?

- Tanken er akkurat som i idretten at alle mennesker kan få hjelp til å fungere litt bedre, sier Leveraas.

Denne saken er hentet fra forrige utgave av Computerworld-magasinet IT-Karriere.

Enterprise